Jul!!!

I dag var det julemarked på campus! Det var egentlig for lokale folk, men siden vi på en måte bor her fikk vi komme inn helt gratis. Det var et virrvarr av lukter og lyder. Julemusikk, treskjæring, smykker osv. Med andre ord: Bertnesdagene på et slott i Wales! Det er begynnelsen på jula, og jeg liker det. Bare synd at jula her innebærer end of term exams i alle fag....

Jeg satser på at denne bloggen er den siste jeg skriver før jeg kommer hjem. Torsdag sjette desember skal jeg i teorien lande i Bodø, og det sees frem til! Jeg må jo la det gå litt tid uten blogging så dere får noe å spørre om når jeg kommer hjem også..

Denne uka har bestått av følgende: Skole, korøvelser, MASSE teater, soving til alle døgnets tider etter hva som passer, lite spising, og et helt hus fullt av "secret santas" som løper rundt og gir små gaver til hverandre for å lyse opp hverdagen. Slikt liker vi. Spesielt når man skal til å gå inn på rommet sitt og det henger en plakat på døra med en isbjørn som har lue på og skriften: MARI LIVES HERE, AND IF SHE DOESN'T EAT YOU, I WILL!! det gjorde dagen min utrolig bra på en merkelig måte.

På torsdag starter eksamensdagene. Hver eksamen varer en og en halv time, og vi har i gjennomsnitt to eksamener om dagen. Det er forventet at vi gjør like mye som vi ville gjort i Norge på tre ganger så mye tid. Så det blir jo spennende. Heldigvis er disse bare en slags test for å se hvordan vi klarer oss, og de teller ingen steder.

Føler egentlig ikke for å skrive så mye i dag. Er rimelig sliten. Skal se Love Actually i steden<3 Hurra hurra!
Glad i dere alle
fred og sjokolade fra Mari i saueland

Bilder og slikt som der må se!

Ja det ble jo litt bilder fra denne uka også. Yi Hui sin bursdag, tacokveld med Guro, Wilhelm og Jahn, og hjørnet mitt!

Søndag morgen igjen.

Ja der var det plutselig søndag igjen. Det er utrolig hvor fort tiden går her. Kjennes ut som at det var i går jeg gikk av bussen nede ved slottet og en horde med mennesker kom løpende mot meg og nærmest rev fra meg bagasjen min for å hjelpe meg opp til huset mitt. Det har vært en utrolig tid her, og innimellom må jeg bare klype meg selv i armen for å sjekke at det er virkelig. Nå er jo ting som var kjempespennende i begynnelsen blitt vanlige hverdagslige ting, og det er helt utrolig rart å høre om hverdagslige ting hjemme for det virker så langt borte. Har funnet mine rutiner her, mine yndligssteder, og mine venner. Til og med en yndlignsmat i kantina! Vegetarlasagne med salat til lunsj er det beste altså! Er stort sett vegetarianer her for kjøttet er ekkelt.

Også må jeg bare fortelle dere om den beste arbeidsplassen på hele campus. Det virker som om det bare er jeg som synes det da, men det betyr jo bare at jeg får den for meg selv! Vi har nemlig et digert gammelt bibliotek i slottet. Her er det en menge datamaskier og bøker på alle språk, (bl.a. en bok min kjære tante var redaktør for! det er kult det!) og mange arbeidsplasser der det er garantert at du får stilhet og arbeidsro. Min arbeidsplass er i ett av de store vinduene med en meter bred vinduskarm, og en ovn under så det er alltid godt og varmt! Her kan jeg sitte og jobbe med alt mulig, og hele tiden se ut av vinduet på den fantastiske utsikten over "the courtyard" (hva blir det på norsk?). Da er det lett og jobbe skal jeg si dere.

Denne uka har jeg vært veldig flink, og fått alt arbeidet unnagjort. Så i helgen kunne jeg gjøre akkurat det jeg ville, å slippe og stresse med alt arbeidet. Lørdag var det street theatre i Cardiff arrangert av Amnesty International-gruppa på skolen. Vi kledte oss ut som munker og soldater (sikkert 100 folk fra skolen), og demonstrerte mot alle overgrepene mot munkene i Burma. Tjue andre folk gikk rundt på gata og samlet underskrifter, og vi fikk til slutt fire tusen underskrifter! Selve teateret gikk ut på at vi som var munker marsjerte opp og ned i den største handlegata i Cardiff mens vi ropte ut ting som "Stop the violence in Burma now" og "No more bloodshed". På et visst tidspunkt som ikke vi visste ville alle de som var soldater overfalle oss og dele oss opp i grupper å binde oss og slike ting. Vi ble beordret ned på kne med hendene over hodene våre, og diverse andre ubehagelige posisjoner. Jeg ble også bundet til et tre av mine beste venner som var soldater. På et tidspunkt ble jeg også beordret til å stå på huk alene midt på gata mens Wilhelm ropte stygge ting på norsk til meg. Det var utrolig morsomt. Og ikke minst spennende! Politiet kom jo et par ganger, og det var mye action hele tiden. Vi holdt på i en fire timer, og var utrolig slitne etterpå. Men det var verdt det. Så utrolig verdt det. En av de som samlet underskrifter fortalte om en burmesisk dame som hadde nærmest kastet seg om halsen på henne og kysset henne og takket henne for arbeidet vi gjorde for å hjelpe dem. Det var ganske sterkt og jeg har ikke opplevd noe liknende før.

I går kveld hadde jeg ett av mine høydepunkt her på AC. Bestefaren til Jahn var nemlig på besøk, og han ville at han og Jahn skulle invitere med seg noen fra huset på middag, og så skulle han betale. Det var helt fantastisk. Vi var åtte stykker til sammen, og bestefaren tok oss med til det beste hotellet i Llantwit for å spandere middag på oss. Jeg har lært meg et nytt ord her, "posh", og det er akkurat hva dette hotellet var. Vi hadde tre retter, og jeg spise dagens suppe til forrett, fasan til hovedrett, og sjokoladefondant til dessert. Det var nydelig, fantastisk, himmelsk osv. Vi satt der fra klokka seks til klokka halv ti og bare nøt alt sammen. Nå blir det lettere og komme seg gjennom de siste ukene!

I dag viser Wales seg fra sin sanne side. Det regner hunder og katter og sauer og kyr, og blåer akkurat som hjemme. Jeg skal ligge i senga mi i hele dag å se filmer og drikke te! Hurra hurra! to og en halv uke så er jeg hjemme!

Begynner å bli sliten nå...

Ja nå merkes det godt at jeg er i et annet skolesystem. All eventuell klaging jeg har hatt på lekser hjemme, trekkes herved tilbake. Det er utolig mye stress for tiden, og det kan være litt vanskelig å takle innimellom. IB er hardt, og sånn er det med den saken. Nå er det jo termineksamen om tre uker så alle lærerne driver å øker tempoet på undervisningen. I tillegg har vi prosjekt i theater arts med to skuespillere fra USA og Canada som laster på oss med arbeid. Men når det er sagt, så er det utrolig gøy å jobbe med dem! føler oss som skikkelige skuespillere. Så det er gøy, men slitsomt. Og man ser at man får mørke ringer under øynene. Akkurat nå sitter jeg å ser på bilder fra fotballkampen mellom Glimt og Odd, mens jeg hører på Terje Nilsen sin "Hjem til jul". Det er litt deilig synes jeg.

I går hadde dorm maten min Yi Hui bursdag. Når folk her har bursdag blir de dusjet akkurat idet klokka slår midnatt, og det er veldig gøy å være med på. Siden vi er på rom sammen måtte jeg jo nesten være med, så jeg var oppe til klokka tolv, og hjalp til med å dusje henne og dynke henne med guttesåpe, barberskum og andre ekle ting. Så spiste vi kake i senga mi, og hun fikk en hatt jeg hadde heklet til henne. Yi Hui er verdens søteste kineser, og hun passer alltid på oss!

Nå må jeg vel kanskje jobbe litt igjen. Skriver en monolog i Theater Arts. Den blir ikke så bra desverre...
Hjemme om tre uker og to dager!!!
Mari

Oppdatering!

Her kommer en kjapp liten oppdatering fra denne uka!

Bortsett fra skole og lekse, var det årets Ciderfella som sto i fokus. Som alle vet er det gøy å kle seg ut. Spesielt som en vakker prinsesse. Kanskje tar man på litt sminke og fikser litt på håret. Spesielt gutter synes dette er gøy. og hva er vel ikke bedre enn å ha en god grunn for å kle seg ut i jenteklær! Cinderfella er en skjønnhetskonkurranse for gutter, der det er om å gjøre å være den peneste jenta. To gutter ble valgt fra hvert hus, og hele lørdagen ble brukt til barbering av legger, prøving av kjoler og bikinier, osv. Det morsomste var kanskje når vi skulle lære Wilhelm og Leonardo å gå som jenter i høye hæler. De trippet så fint rundt i gangen i høye hæler og kjole. Det vi ikke visste var at den dagen hadde skolen besøk av potensielle søkere med familie, som ble vist rundt i husene. Så plutselig går Wilhelm rett inn i en diger britisk familie. Vet ikke helt om det ga rett inntrykk av AC, men det får så være. I følge gamle elever er det sånn at på AC blir jentene feite, og guttene tynnere og homofile. Og det er ikke tull en gang. Dette er tydeligvis rette stedet å være homofil, for de detter ut av skapet den ene etter den andre. Noe vi også fikk en liten smak av under Cinderfella. Den mest ekstreme vokset hele kroppen, lærte seg magedans, brukte to uker på å gå som en jente, og fikk seg hair extensions. Han vant forresten. Alle "guttene"(?) måtte gå manekeng i kjole og bikini, vi hadde talentkonkurranse, og de måtte alle svare på et spørsmål stilt av vår rektor Neil Richard, som opptrådte fantastisk under hele showet. Cinderfella ble faktisk bannlyst i fjor på grunn av en elev som for to år siden fikk et alvorlig sammenbrudd av kultursjokket. Ikke alle klarer å se menn kle seg ut som kvinner. Men i år ble det arrangert, og det er jeg veldig glad for! For jeg hadde krampe i magen etter å ha ledd så mye. Bare for å gi dere en smakebit på hvordan det var har jeg lagt ut noen bilder fra forberedelsene, og dere skal få et sitat fra det Wilhelm svarte på spørsmålet "Do you think that mathematics is an invetion or a discovery?". Han svarte: "Well, my ex-boyfriend you see, he was like amazing in the kitchen! So when he left I was kind of s****. So one day I just had to order chinese food from a resturant. But I wanted like more than one thing, so I had to add all the different prices together. And I needed a way to do that. And the guy on the phone was like "I do not speak English dude", So I think I just invented maths right there and then!" Det var fantastisk!

Og by the way, så klipte Eloise håret mitt på lørdag. Det var litt spontant, men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er så kult å bo på internat for hvis man vil klippe håret eller noe er det bare å rope på noen som kanskje har gjort det før, også sitter man på badet og får en hårklipp mens alle jentene er til stedet! AC er så bra altså!

Litt flere bilder

Adresse og kontaktinfo!

Hvis noen skulle føle seg kallet, så er det veldig hyggelig å komme til lunsj og se at det er en konvolutt/pakke i posthylla mi!! Telefoner er også hyggelige. Ja bare en liten mail gjør dagen min mye bedre:)

Mari Haave Dvergsdal
St Donats Castle
Llantwit Major
Vale of Glamorgan
CF61 1WF
United Kingdom

0044 1446799254 er nummeret til rommet mitt, og der er det stort sett alltid noen på ettermidagstid/kveldstid. Bare spør etter Mari (Eller Marie som jeg heter her), så springer det en dorm mate ut og leter etter meg. Senga mi er også rett ved telefonen, så det er stor sannsynlighet for at jeg svarer den.

marihdv@online.no er den mailen jeg bruker mest, så bare bruk den:)

Bilder fra Long Weekend!

Tidlig en morgen.

Nå sitter jeg ensom og alene på arbeidsrommet i huset mitt. Alle de andre sover, det er stille i resten av huset, og det regner hunder og katter utenfor. Sitter å hører på cd'en jeg fikk av Totto før jeg dro, og Hege synger så vakkert om byen. Det er litt deilig med sånne morgenstunder. Har akkurat spist frokost, det ble nudler igjen. Livet er harmonisk.

Begynner å bli en stund siden sist nå. Som vanlig har det skjedd en hel masse her, men jeg gidder virkelig ikke å fortelle om alt. Det jeg kan si er at jeg har byttet et fag. Fra Vest-Asiatisk historie til Theatre Arts! Et bytte jeg er meget godt fornøyd med. Det har vært en tung jobb å lese/skrive seg opp på det jeg har gått glipp av, men begynner å bli oppdatert nå. Vi skriver portefølje på alt vi gjør, og de andre hadde allerede skrevet over tre tusen ord. Vi er bare fem stykker i klassen, og alle er jenter. Det er tutoren min Dave som er lærer i faget, og vi har det utrolig gøy i timene. Det vi jobber med nå er fysisk teater, og vi begynner hver time med å balansere store og små stokker på diverse kroppsdeler. Begynner å bli en kløpper med å balansere en pinne på hodet mitt nå altså. Kan både legge meg ned og reise meg opp igjen med en pinne på hodet! Man blir skikkelig avslappet av det, og jeg synes alle burde ta seg tid til å balansere en pinne på hodet i ny og ne. Man blir tvunget til å ta ting langsomt og til å slappe av. Genialt. Snart kommer det er profesjonell skuespiller for å jobbe med oss, og i desember skal vi sette opp et stykke som eksamen. Har faget på Higher Level, så har hele fire økter med det i uka. Jeg er kjempefornøyd.

For en uke siden hadde vi Long Weekend. Jeg dro til London og Bristol med venner, og det var utrolig gøy. Bodde hos Kitty i Bristol, og det var utrolig deilig med sånne småting som å spise mat med smak og som var ordentlig kokt, dusje alene, sove til klokka to på dagen, gå på Ikea, og ikke minst å se fjorten episoder med the OC på en TV!! Kitty sine foreldre var utolig snille som tok seks college-ungdommer inn i huset sitt, lagde mat for dem, og ga dem skyss hvis det var nødvendig. Vi fikk ikke en gang hjelpe til med ryddingen, og Kitty sin mamma vasket klærne våre. Det var bare helt fantastisk. Som takk lagde vi et fint kort og bakte en god kake. Man setter virkelig pris på slik behandling når man bor på AC. For det er ganske slitsomt i lengden nemlig.

En av dagene sto vi tidlig opp for å ta bussen inn til London. En iskald busstur, siden varmeanlegget ikke funket! Men London var fantastisk. Så slottet og alle de andre severdighetene, og gikk og soset i Portobello Road. Kjøpte dagspass på bussen for tre pund, så vi kunne ta så mye buss vi ville. Litt shopping ble det nok også. Kort oppsumert, det var fantastisk.

Men så var det tilbake til det vanlige livet her. Helt greit egentlig. Var kjempegodt å se alle igjen selv om vi bare hadde vært borte fra hverandre i sånn fem dager. Og det var innmari gøy å fikse hjørnet mitt med alt stesjet som jeg kjøpte på Ikea! I dag er det rekreasjonsdag for meg, og jeg skal snart til Link Familyen min for å slappe av. Blir vel å se film med "storebror" Stewart tenker jeg. Og så er det på'n igjen med klasser i neste uke. Jeg liker dette stedet! Blir liksom aldri kjedelig.

at det skal være så vanskelig å få det riktig...

Der kom endelig bildet av link family'en min:D Mark, Stewart og Marcia!!! bildet nederst i den forrige bloggen er av folk i Day Room'et vårt. Det kan være ganske hektisk til tider...

De bildene jeg ikke fikk plass til i den andre bloggen..

Link Family'en min:D De er ordentlige hyggelige folk!!
Et utvalg av guttene i huset mitt med huset mitt i bakgrunnen.
Gøy å vaske klær ja....

Lekser, rugby, teppe og en nederlandsk kronprins...

KAKE<3 med Dieteke fra Nederland



På torsdag var det ellevte oktober, og da hadde jeg vært her i nøyaktig en måned! Det har gått latterlig fort, og det er rart å tenke på at jeg er hjemme igjen om mindre enn to måneder. Så dere som trodde dere ble kvitt meg nå tar skammelig feil, for jeg er hjemme igjen fortere enn dere aner!!

De siste dagene har vært spekket med interessante ting som aktiviteter, skole, tonnevis med lekser, og annet gøy. Det er ingen ting som å komme til engelsktime tidlig en vakker mandagsmorgen og møte en lærer som sier :"Nei i dag er det alt for fint vær til å sitte inne å jobbe. La oss sette oss i rosehagen å skrive dikt dere!"

Jeg har forøvrig også måttet skifte service, så nå er jeg ikke lenger på den fantastiske kule redningsbåten, men i steden på forskjellige skoler rundt i området for å være sammen med barn. Greit nok, men redningsbåt var utrolig mye kulere. Men siden jeg har litt trøbbel med nakken ble det til at jeg måtte bytte.

På torsdag var det en spesiell dag her på AC. Da fikk vi nemlig besøk av den nederlandske kronprinsen, som gikk her for mange år siden. Jeg ble hanket inn som en av flere "frivillige" elever som skulle vise prinsen og følget hans rundt, og spise lunsj sammen med ham. For en gangs skyld var maten god (merkelig nok). Så jeg viste tre stykker fra følget hans rundt på campus, og sørget for at de fikk det rette inntrykket av hvordan livet er på AC. Det inkluderte å vise dem rommet mitt. Det som ikke var så kult med det var at jeg forsov meg den morgenen, noe jeg hadde glemt, helt til det øyeblikket jeg åpnet døra til rommet mitt. Det var flaut det. Hjørnet mitt så ikke ut i det hele tatt, og det fløyt av sokker, bøker og undertøy over alt. "A little piece of home" var kommentaren jeg fikk. Men folkene var hyggelige, og jeg kan nå skryte av å ha drukket hvitvin og spist kannapéer sammen med den nederlandske kronprinsen. Kult nok det.

I går kveld dro nesten alle andreåringene på fest til Cardiff, så campus ble plutselig ganske kjedelig og stille. Da fant jeg og Jahn og noen andre ut at vi ville dra til den lokale puben for å se semifinalen i rugby mellom England og Frankrike. Stemningen var mildt sagt enorm, og det var fantastisk gøy. Spesielt siden England vant etter å ha ligget under helt til de siste sju minuttete. Llanwit Major består sånn ca av to supermarked, en togstasjon og ørten puber. Så når du sto midt på gata i sentrum og et av lagene scoret mål, fikk du et digert brøl som kom fra alle kanter av byen. Skikkelig kult.

Så til slutt vil jeg bare si TUSEN HJERTELIG TAKK til alle dere som har bidratt til det fantastisk fine lappeteppet mitt!!! Jeg er så glad for det, og det betyr masse. Mange folk som har kommentert det og som er rimelig misunnelige akkurat nå. Det teppet kommer til å bli brukt masse, og bli satt enormt mye pris på. Her kommer noen bilder fra uka som har gått.

Glad i dere!!!!

Ting og tang og flere bilder:D

Mari som gjør lekser!!!

Mari og Robbie som chiller på sofaen.

Justin i middagskø. Skikkelig hyggelig fyr fra USA.

Inngangen til slottsområdet som jeg går gjennom hver dag til og fra skolen.

Spencer:D Kjempehyggelig brite som er sammen med dormaten min Emily. Det betyr at jeg ser ham ganske ofte...
Tre uker faktisk..Det er lenge det...

Nå begynner man å se litt bedre hvordan det fungerer her sosialt sett. For nå har folk "settled down" (glemmer norsken hele tiden), og man vet hvem man vil være sammen med. Det er også interessant å se hvordan nasjonaliteten din har mye å si for hvem du er sammen med. Afrikanere henger mest sammen med andre afrikanere eller afroamrikanere, og det samme gjelder for asiater. Europeere og de som kommer fra USA derimot, vi henger med alle sammen vi.

Det som faktisk er veldig kult i huset vårt, er at Shatar fra Palestina som hadde problemer i starten på grunn av språket, nå har funnet en bestevenn i Aaya fra Israel som er andreåring. I West Asian History-klassen min er det både palestinere og israelere, og det er veldig lærerikt for både dem og oss. Vi får begge perspektiver, og vi ser at det er mulig å være gode venner selv om landene deres ikke er spesielt glade i hverandre.

Hver helg har vi jo åpen bar der det selges alkohol. I baren er det et stort dansegulv, der vi som ikke her helt borte og som fremdeles står på beina danser masse og har det kjempegøy. Faktisk flere gutter på dansegulvet enn jenter, noe vi jenter liker veldig godt! Men poenget mitt er at det som er så kult er at ytterst på dansegulvet sitter det en laaaaaang rekke med afrikanere som bare sitter der og ser utover dansegulvet mesteparten av tiden. Helt til en spesiel sang som de liker kommer på, for da spretter de opp og danser som jeg aldri har sett noen danse før. Det er kjempegøy å se på dem, for de tar helt av!! De er folk som gjerne har litt problemer med språket og som ikke sier så mye til daglig, men med en gang Sosh (baren vår) åpner, tar de av. Dette stedet er utrolig bra å studere folk på.

I dag skal jeg til Link Family'en min å spise middag:D Det gleder jeg meg skikkelig masse til, for de er så hyggelige. Og det skal bli godt med litt ordentlig hjemmelaget mat også. Denne uka er forresten Sports Week, noe som betyr at det er et stort mesterskap som foregår hver kveld. Hittil har konkurransene vært tautrekking, Ultimate Freesbee, og volleyball (SOM VI VANT). Det konkureres mellom husene, og vinneren får heder og ære, og masse penger til huset sitt som de bruker på en heidundrende fest. Vi kommer ikke til å vinne sammenlagt (som vi gjorde i fjor), men vi havner på annenplass eller noe sånt. Det var kjempegøy å vinne volleyballen i går, for vi hadde ikke trodd vi skulle vinne i det hele tatt. Og jeg hadde bare skrevet meg opp på laget for gøy egentlig. Det laget vi spilte mot i finalen besto av svære folk som va kjempegode til å spille, men merkelig nok slo vi dem likevel. Det var gøy det!!

Flere bilder:D

Jahn fra Norge og Arash fra Iran. Han er skikkelig kul!

Anisha fra UK/India/Holland, og Karen fra Ugnda

Kitty fra Bristol som jeg skal være sammen med i høstferien, og Maria fra Bulgaria:)

Random Latino som ville være med på bildet:P

Litt bilder fra huset mitt og fra en tur vi gikk langs klippene.

Ellen, min kjære dormate:D Datteren til rektor faktisk;) Skikkelig hyggelig jente!!

Dette bildet tok jeg da vi gikk en skikkelig fin tur til llantwit over klippene. Du kan så vidt skimte den nederste delen av slottet.

Her er altså da senga mi og mitt hjørne av rommet vårt:) Dere ser at det er ganske ryddig ja? ikke tilfeldig...

En vanlig skoledag.

Hvis noen en gang våkner opp tidlig en torsdags morgen sånn i sekstiden og lurer på hva jeg driver med akkurat nå, så skal dere få et godt svar. For da er nemlig jeg ute på klippene og jogger sammen med crewet mitt i ILB!!! Jeg fikk Guro til å komme å vekke meg, og så småløp vi de tre hundre meterne ned til Lifeboat-stasjonen. Der skulle egentlig både mitt crew og crewet til Guro stå å vente på oss, men det gjorde de ikke. Bare instruktøren min Josh og et par andre hadde møtt opp til den tidlige morgentrimmen som egentlig er obligatorisk. Så la vi i vei. Det var skikkelig fint vær, månen var enda oppe, og det var helt stille. Vi løp over klippene til ei stor fyrlykt som ligger et stykke bortenfor slottet, og tilbake igjen. Det var faktisk ganske deilig, og etter dusj og en lang frokost (toast med syltetøy og grøt) var hvertfall jeg klar for å møte en ny skoledag:D

Timene våre starter klokka åtte. det er to fag (eller codes som vi kaller dem) før en kaffepause, deretter tre fag før lunsj. Og på mandag og fredag har vi et fag mellom fem og seks på kvelden. Etter lunsj har man ofte service som varer i tre timer. Jeg hadde min på tirsdag og onsdag, og vi ble snakket igjennom alt utstyret, og fikk kjøre masse masse båt fort ute på havet i de fantastisk sexye våtdraktene våre!

Foreløpig har jeg tre ynglingsfag. Nei forresten, jeg kan si det sånn at det er to fag jeg liker mindre enn de andre. History West Asia kunne vært mye morsommere hvis læreren hadde vært mer engasjert, og ikke vært så sur. Men det kan jo endre seg, hvem vet. Matte like jeg bare ikke av naturlige grunner. Norsk, Engelsk, Peace and Conflict, og Environmental Systems, er fantastiske fag, der vi faktisk lærer nyttige ting av så mange slags slag. I norsken leser vi bare og diskuterer, i engelsken leser vi dikt og diskuterer, I E. Systems lærer vi om hvordan miljøet rundt oss fungerer og hvordan det henger sammen, og i Peace and Conflict har vi foreløpig bare stått på bordene og kastet ball og tråder til hverandre og slike hyggelige ting. Dette er egentlig som en evilang Ten Sing-weekend. Masse folk over alt, masse musikk over alt, gøye ting som skjer, kjedelige ting som skjer, folk som roper, og ikke minst dårlig mat...

Jeg vil nemlig nok en gang klage på maten. For mens Robbie fra USA synes maten er digg, begynner Mari fra Norge og Leonardo fra Italia merkelig nok å bli litt lei av "........ on a bed of rice". Vi får også alt for lite mat til huset, for en liter melk og et brød er merkelig ikke nok til å tilfredstille førti skrubbsultne ungdommer. Derfor går jeg og Abby snart inn til Llantwit for å kjøpe eget knekkebrød og egen melk.

Det son også har skjedd i det siste er at jeg mot alle odds faktisk fikk Link Family:D Det er en ordning med at man har en familie som man kan være sammen med i helgene. Jeg fikk en lapp i posthylla mi der det sto at Mark and Marcia Brown er min Link family. Så nå har jeg opprettet kontakt med dem, og vi skal mest sansynlig møtes på søndag eller noe.

På lørdag er det jentetur til cardiff og nordmenntur til puben:D Men slapp av mamma, for de er veldig strenge på legitimasjon her i landet:) Cola er best uansett!!!

Mari

Første skoledag

Ja i dag var det første ordentlige skoledag. Og jeg må si jeg skjønner virkelig ikke hvordan dette skal funke, for vi har nesten ikke timer i det hele tatt!! I dag har jeg fire fag. Tre på morgenen, og ett på kvelden like før middag. Har startet med engelsk, matte, Environmental systems, og har norsk i kveld. Har utrolig bra lærere, og klasser på 8-9 stykker. Bortsett fra i matten, for der er vi foreløpig bare fem, noe som passer meg utmerket. Mattelæreren er dansk, går alltid med palestinaskjerf og sandaler, og kaller matteklassen for mattekafeen:D Skikkelig bra. Engelsklæreren er en søt eldre dame som liker å bake kake til klassen som klassen kan ha mens de leser høyt fra forskjllige bøker og skriver. Så man kan si jeg er rimelig fornøyd med tingene så langt.

I går fant jeg ut at jeg måtte rømme litt ut fra camus, så jeg sto opp tidlig og dro inn til Llantwit med noen venner for å delta på en gudstjeneste i en baptistkirke. Det var litt av en opplevelse det. Noe helt annet enn å sove en tidlig søndagsmorgen i Bodin kirke. Her sto alle sammen nesten hele tiden, sang masse sanger, og diskuterte med presten under prekenen. De hadde til og med eget band som vi fant ut bestod av mor og far, henholdsvis på piano og trommer, sønn på bass, datter på vokal, og bestemor på gitar. Og hun var litt av en reser på gitar! Etter gudstjenesten ble vi invitert hjem til et eldre ektepar på lunsj (eller frokost for oss da), og det var godt å få et hjemmelaget måltid i et ordentlig hjem for en gangs skyld. Engelsk mat er faktisk ikke så ille:D

I kveld er det første korøvelse:) Det gleder jeg meg masse til.

Mari

Snart to uker!

Nå har jeg snart bodd her i to uker. Det kjennes ut som så mye mer, og det kjennes ut som at jeg har kjent folkene her mye lengre. Det har skjedd så utrolig masse disse to siste ukene. Jeg har prøvd ting jeg aldri ville ha turt før, og jeg har møtt folk jeg vanligvis ikke ville ha møtt.

Noe av det jeg kanskje er mest stolt av er at jeg turte å klatre høyt opp i klatreveggen. Vi har en klatrevegg her som en av servicene bruker ganske masse, og den fikk alle klatre i under Induction Period. Først var jeg selvfølgelig livredd, siden jeg har hatt høydeskrekk en god stund. Jeg fikk ikke til å klatre i det hele tatt, og jeg skled bare ned. Men så kom min kjære tutor (mentor) Dave Booker som var leder, og ville ha meg til å klatre i tauet hans. Det var en utrolig opplevelse. Jeg bare klatret og klatret, og Dave stod på bakken og ropte. "C´mon Love. You can do it my dear. Everyone, look at this crazy Norwegian girl. She is now climbing like she has never done anything else" Det var skikkelig hyggelig!!

Ellers har vi nå akkurat kommet hjem fra camp. Vi har campet i tre dager på landet i Wales. Vi bar ikke et kilo, fikk servert mat inne tre ganger om dagen, og fikk kakao om kvelden. Ganske grei camp kan man vel si. Det var hyggelig, og vi kom nærmere hverandre som en gruppe. Et par av aktivitetene vi hadde, var surfing, og coaseering. Jeg er en utrolig dårlig surfer, og skal ikke si mer om det. Men coasteering var gøy det! Vi fikk på oss våtdrakter, hoppet ut i havet i full storm og klatret på klippene. Han som var leder var en gal Waliser, som hele tiden kom med utsagn som: "If you fall, make sure it is in the water it is plenty of it behind you" og "We've never acctually had any accidents, so we don't really know what to do. So just hang in there". Det var utrolig gøy.

Jeg er fremdeles lei av toast. Det er det kjedeligste i hele verden som resten av maten her. Så i dag gikk vi inn til Llantwit Major for å handle litt reserver. Det trengtes. Llantwit er en utrolig søt by. Den er akkurat som en Walisisk by skal være. Liten, med masse stein- og murhus, og søte små butikker. Hvis noen vil komme å besøke meg, vil jeg anbefale dem å bo i Llantwit.

Men nå må jeg nesten sove litt. Ble seint i går. Savner Bodø litt innimellom:P

Mari

Dette er altså noen bilder av slottet mitt:) og spisesalen der jeg spiser sånn tre måltider om dagen. Jeg har fått beskjed om at AC handler om å bli feit, ære konstant sulten og trøtt, og ha det latterlig morsomt:D

Mitt fantastiske nye hjem:D

Ja for det er faktisk hjemme her. Når vi snakker om å gå tilbake til huset, snakker vi om "home". Og hjemme, det er Whitaker House på Atlantic College i Wales:D

Det er utrolig kult her. Kan nesten ikke beskrive hvor kult der er her, men skal prøve likevel. Slottet er kanskje det som facinerer meg mest for øyeblikket. Det er et vakkert middelalderslott, der va har bl.a bibliotek, og spisesal. Jeg og alle mine nye venner vet nok allerede mer om slottet enn mange andreåringer, siden vi bruker tiden vår flittig til å utforske slottet, området rundt og campus. Det beste hittil, var turen min til vakttårnet på onsdag. Litt bortenfor slottet er det nemlig en stor skog. Og etter at barnet til han som eide slottet på 1500-tallet ble bortført av sjørøvere, ble det bygd et høyt vakttårn, der du får en fantastisk utsikt over slottet og det vakre landskapet rundt. Tror vel egentlig ikke at det er meningen vi skal være der, men å se solnedgangen derfra var definitivt verdt det!!!

Slottet er fremdeles det mest hjemsøkte i hele Storbritannia, selv etter eksorsismen som ble utført her rundt 1920. Det sies at det både er heks, panter, sjørøver, og en lady som går rundt her på natten, noe som gjør utfosking av slottet på nattestid veldig skummelt (men fremdeles forferdelig morsomt!!!).

Ellers så bor jeg på rom sammen med Emily fra Wales, Yi Hui fra kina, og Miriam og Ellen som har bodd så mange forskjellige steder at de egentlig ikke helt vet hvor de hører hjemme. Brasil, japan , Mosambique og tyskland bare for å nevne noen. Mine andre venner er Dieteka fra Nederland, Shadar fra Palestina, Aya fra Israel (ja det går faktisk an), Robbie fra Atlanta, Kitty fra England, og Leonardo fra Italia. Fantastiske folk som er innstilte på å forstå og lære om andre kulturer. Det kan bli noen hete diskusjoner innimellom da. Som når Robbie presterte å si at vegetarianere har genfeil..... Noe han kun sa for å irritere...han gjør sånt hele tiden.

Maten er helt ok, men jeg begynner å bli latterlig lei av toast!!! Det må være nasjonalretten til britene, for de spiser det sånn hele tiden. Toast uten noe pålegg er veldig populært til en kopp te for våre britiske venner. Jeg er drittlei allerede...

I disse dagene har vi noe som heter Induction Week. Det går ut på at vi har fått prøvd ut alle servicene som vi kan velge mellom, og valgt fag. Service er noe alle må ha for å få IB'en komplett. Det går ut på at man gjør noe for å hjelpe lokalsamfunnet, og kan være f.eks. Lifeguarding, hjelpe til med handikappede barn og voksne, besøke gamle, være samtaleparter hos ChildLine, eller det kuleste av alt: ILB! Inshore Life Boats. Det skal nemlig jeg gjøre. tror jeg. Hvertfall det jeg for øyeblikket har mest lyst til. Man må nemlig være helt sikker før man bestemmer seg, for man skal gjøre samme service i to år. ILB går ut på å redde folk på sjøen. Man lærer seg å kjøre noen latterlig raske båter, seiling, navigasjon på sjøen og å redde folk fra båter og klipper. I dag fikk vi prøve å kjøre båten, noe som var utrolig morsomt. Det gikk faktisk rykter på campus om hvos stort smil jeg hadde da jeg hadde gjort meg ferdig. Fikk prøve meg på noen skikkelige u.svinger i fantastisk høy fart!! Tror dette blir skikkelig gøy, og ser frem til å gjøre det. Blir kanskje ikke så kult å gå i vannet i januar da, men det takler jeg vel. Er jo tross alt norsk. Går under kallenavnet "The Polar Bear", fordi jeg kommer lengst nordfra i huset mitt. Og de andre norske synes jeg er skikkelig søt p.g.a dialekten min. Mildt sagt litt irriterende til tider.

Fagene jeg har valgt er: History-West Asia, Norwegian, og English på Higher Level, og Math Studies, Enviromental Systems og Peace and Conflict Studies på Standard level. Begynner faktisk å ville komme meg i gang med fagene nå. har ikke hatt skole på sånn tre måneder.

På mandag skal huset mitt på camp. Hørt rykter om kubæsj og dårlig vær, så det blir sikkert kjempegøy:D desverre er jeg for øyeblikket veldig forkjølet, så det er ikke sikkert jeg kan gjøre det da...

Det var vel det for denne gang. Skal begynne å legge inn litt bilder og slikt etterhvert, så følg med!!!
Savner selvfølgelig gamlelandet innimellom, og alle dere der hjemme. Nå er jeg fri for melkesjokolade også. Den har nemlig min utrolig hyggelige norske co-year Jahn Oscar og jeg spist opp.... Han hilser forresten til Norge han også.

skal skrive mer når jeg får tid:)
Mari

Tre uker igjen!!

Nå er det tre uker til jeg reiser, og det er i grunnen ganske rart. I dag sendte jeg mamma av gårde med fly til Sandane, og da jeg tenkte på at om tre uker er det min tur å dra, gikk det enda mer opp for meg at jeg faktisk drar!!! Det blir gøy:D