Søndag morgen igjen.

Ja der var det plutselig søndag igjen. Det er utrolig hvor fort tiden går her. Kjennes ut som at det var i går jeg gikk av bussen nede ved slottet og en horde med mennesker kom løpende mot meg og nærmest rev fra meg bagasjen min for å hjelpe meg opp til huset mitt. Det har vært en utrolig tid her, og innimellom må jeg bare klype meg selv i armen for å sjekke at det er virkelig. Nå er jo ting som var kjempespennende i begynnelsen blitt vanlige hverdagslige ting, og det er helt utrolig rart å høre om hverdagslige ting hjemme for det virker så langt borte. Har funnet mine rutiner her, mine yndligssteder, og mine venner. Til og med en yndlignsmat i kantina! Vegetarlasagne med salat til lunsj er det beste altså! Er stort sett vegetarianer her for kjøttet er ekkelt.

Også må jeg bare fortelle dere om den beste arbeidsplassen på hele campus. Det virker som om det bare er jeg som synes det da, men det betyr jo bare at jeg får den for meg selv! Vi har nemlig et digert gammelt bibliotek i slottet. Her er det en menge datamaskier og bøker på alle språk, (bl.a. en bok min kjære tante var redaktør for! det er kult det!) og mange arbeidsplasser der det er garantert at du får stilhet og arbeidsro. Min arbeidsplass er i ett av de store vinduene med en meter bred vinduskarm, og en ovn under så det er alltid godt og varmt! Her kan jeg sitte og jobbe med alt mulig, og hele tiden se ut av vinduet på den fantastiske utsikten over "the courtyard" (hva blir det på norsk?). Da er det lett og jobbe skal jeg si dere.

Denne uka har jeg vært veldig flink, og fått alt arbeidet unnagjort. Så i helgen kunne jeg gjøre akkurat det jeg ville, å slippe og stresse med alt arbeidet. Lørdag var det street theatre i Cardiff arrangert av Amnesty International-gruppa på skolen. Vi kledte oss ut som munker og soldater (sikkert 100 folk fra skolen), og demonstrerte mot alle overgrepene mot munkene i Burma. Tjue andre folk gikk rundt på gata og samlet underskrifter, og vi fikk til slutt fire tusen underskrifter! Selve teateret gikk ut på at vi som var munker marsjerte opp og ned i den største handlegata i Cardiff mens vi ropte ut ting som "Stop the violence in Burma now" og "No more bloodshed". På et visst tidspunkt som ikke vi visste ville alle de som var soldater overfalle oss og dele oss opp i grupper å binde oss og slike ting. Vi ble beordret ned på kne med hendene over hodene våre, og diverse andre ubehagelige posisjoner. Jeg ble også bundet til et tre av mine beste venner som var soldater. På et tidspunkt ble jeg også beordret til å stå på huk alene midt på gata mens Wilhelm ropte stygge ting på norsk til meg. Det var utrolig morsomt. Og ikke minst spennende! Politiet kom jo et par ganger, og det var mye action hele tiden. Vi holdt på i en fire timer, og var utrolig slitne etterpå. Men det var verdt det. Så utrolig verdt det. En av de som samlet underskrifter fortalte om en burmesisk dame som hadde nærmest kastet seg om halsen på henne og kysset henne og takket henne for arbeidet vi gjorde for å hjelpe dem. Det var ganske sterkt og jeg har ikke opplevd noe liknende før.

I går kveld hadde jeg ett av mine høydepunkt her på AC. Bestefaren til Jahn var nemlig på besøk, og han ville at han og Jahn skulle invitere med seg noen fra huset på middag, og så skulle han betale. Det var helt fantastisk. Vi var åtte stykker til sammen, og bestefaren tok oss med til det beste hotellet i Llantwit for å spandere middag på oss. Jeg har lært meg et nytt ord her, "posh", og det er akkurat hva dette hotellet var. Vi hadde tre retter, og jeg spise dagens suppe til forrett, fasan til hovedrett, og sjokoladefondant til dessert. Det var nydelig, fantastisk, himmelsk osv. Vi satt der fra klokka seks til klokka halv ti og bare nøt alt sammen. Nå blir det lettere og komme seg gjennom de siste ukene!

I dag viser Wales seg fra sin sanne side. Det regner hunder og katter og sauer og kyr, og blåer akkurat som hjemme. Jeg skal ligge i senga mi i hele dag å se filmer og drikke te! Hurra hurra! to og en halv uke så er jeg hjemme!