Bilde to: En veldig intelligent lek for oss mode engasjerte medmenneskelige ungdommer
Bilde tre: Meg og Eloise som feiler stort i denne leken.
Bilde fire: Robby som koser seg i treet.
27 april, 2008
Bilder fra sommerWales.
Bilde en: Meg foran biblioteket i Cardiff
Bilde to: Meg som spiser kinesisk mat i Cardiff. Namnam...
Bilde tre: Jahn som grillmesteren selv...
Bilde fire: Det flotte treet vårt:D
Bilde to: Meg som spiser kinesisk mat i Cardiff. Namnam...
Bilde tre: Jahn som grillmesteren selv...
Bilde fire: Det flotte treet vårt:D
Sommerblogg:D
Mens dere der hjemme har snø har jeg sommer!! HAHAHAHA!!!
På fredag hadde jeg første eksamen i denne eksamensperioden. Det var i norsk, og gikk vel greit nok. Er egentlig stor fan av eksamener. Vi har en uke med masse fri, og i verste fall en eksamen om dagen. Når vi har eksamen sitter vi på rad og rekke i Bradenstoke Hall, og skriver i to timer. Det er litt stemningsfult nesten.
Ellers så har jeg hatt min mest interessante telefonsamtale denne uka. Vi skal nemlig skrive noe som heter Extended Essay, og det skal være en research oppgave rundt et spesielt tema. Jeg skriver i norsk om "Kabalmysteriet" av Jostein Gaarder. Siden vi skal finne andre kilder til informasjon enn boka, bestemte jeg meg for å prøve å få fatt i forfatteren selv. Egentlig lekte jeg bare med tanken om at det hadde vært gøy å prata litt med ham, men hadde ikke så mye håp om å faktisk få det til. Men så har det seg faktisk sånn at min kjære farmor kjenner svigermora til selveste Jostein Gaarder! Så på tirsdagskvelden fikk jeg tekstmelding fra mamma som sa at Jostein Gaarder godt kunne prate litt med meg. Det var i grunnen dritskummelt. Men på torsdag klokka kvart på seks gikk jeg løs på oppgaven, og hadde faktisk en lang og hyggelig samtale med Jostein som jeg kaller han. Vi diskuterte boka, filosofi og livet generelt, og det var de hyggeligste og rareste 30 minuttene jeg hadde den dagen. Men hjelpsomt var det, og har kommet godt igang med essayet mitt.
I går ble min gode venn Patrick 19 år. Det ble tradisjonen tro feiret med dusjing ved midnatt, men det ble kanskje ikke helt som planlagt. For det første gikk jo hudforeldrene våre aldri til sengs. Vi måtte vente helt til kvart over tolv før kysten var klar, og da stod det jo tjue folk utenfor huset og bare ventet på å få kaste seg over han. Da de kom inn teipet vi han til en sparkesykkel med gaffateip, og satte kursen mot utendørsbassenget. Vi kom faktisk hele tjue meter fra huset før vi ble stoppet av nærmeste nabo. Han ga en illsint beskjed om at bare måtte se å komme oss tilbake til husene våre og bli der, og stakkars Patrick på sykkelen fikk mest kjeft. Men fem minutter senere løp vi alle sammen en annen vei for å komme ned. Det er faktisk en ganske god tur ned dit, og det ble dagens trim. Trodde vi. Da vi kom frem hadde vi det veldig gøy med å kaste Patrick ut i bassenget, og han ble veldig kald og våt. Haha, veldig morsomt. Så tenkte vi at vi skulle dra opp til huset igjen for å spise litt kake og slikt, så vi tuslet opp til veien. Men akkurat idet jeg som førstemann rundet svingen fikk jeg to lys midt i fleisen. "ITS A CAR. RUUUUUN". Det siste jeg ser før jeg snur om og løper etter de andre er to riktig arge fjes som kommer stormende ut av bilen med to lommelykter etter oss. Hvordan lærerne visste hva vi gjorde forblir et mysterium. Vi ble litt redde, og veldig gira!! For hva er vel mer morsomt enn en katt og mus jakt i skogen rundt et slott midt på natten? Vi ble spredt rundt hele området, og jeg løp etter en liten gruppe som hadde kurs for slottet. Vi hørte noen rope ting som: " GUYS GO HOME" "HAHAHA. YOU ARE IN SUCH GREAT TROUBLE NOW". Jeg vet ikke hvem som hadde det morsomst, oss eller de tre lærerne som jaget oss. Men i mørket klarte jeg og noen andre å snike oss opp gjennom hagene uten å bli sett, og vi endte til slutt opp i Whitaker. Men hvor var brsdagsbarnet? Han kom veltende inn litt senere på kvelden iskald og kjempeglad. Så morsomt hadde han ikke hatt det på lenge. Fra vinduet i huset så vi bilen til tysklæreren returnere imens han lot biologilæreren ut. Kvelden endte med kake og Monty Python's "And now for something completely different".
Som min kjære pappa sa det, "Det der hørtes jo ut som en god gammeldags konfirmantleir". Nåja. Vet nå ikke om Svein Valle, Unn-Kristin og gjengen hadde løpt like lenge etter oss, men spiriten var der. Det er merkelig hvor barnslige en gruppe atten/nittenåringer kan bli når de bor sammen. Og ikke er det noe galt i det. i dag hadde vi grillparty foran huset, og det hele endte selvfølgelig i en diger vannkrig. Det var utrolig hyggelig da. Vi er et veldig bra hus, og med god mat og drikke innabords blir det veldig bra å være oss. Sommeren er kommet, det er tjue grader, og over alt er det blomster.
I går fikk jeg dra ut på ridetur i finværet, og det var helt fantastisk. Å ri er noe jeg savner veldig når jeg er hjemmefra, og det å få komme å ri gratis i det vakre landskapet, er helt utrolig. Hjelper veldig på når man er stressa og sliten.
Så det var det. Vet ikke hvor mange flere blogger det kommer her nå før jeg er hjemme igjen, men kan jo prøve å få til en til. Kommer hjem om 26 dager folkens!!! Så da er det slutt på freden og roden.
Snakkes
Mari
På fredag hadde jeg første eksamen i denne eksamensperioden. Det var i norsk, og gikk vel greit nok. Er egentlig stor fan av eksamener. Vi har en uke med masse fri, og i verste fall en eksamen om dagen. Når vi har eksamen sitter vi på rad og rekke i Bradenstoke Hall, og skriver i to timer. Det er litt stemningsfult nesten.
Ellers så har jeg hatt min mest interessante telefonsamtale denne uka. Vi skal nemlig skrive noe som heter Extended Essay, og det skal være en research oppgave rundt et spesielt tema. Jeg skriver i norsk om "Kabalmysteriet" av Jostein Gaarder. Siden vi skal finne andre kilder til informasjon enn boka, bestemte jeg meg for å prøve å få fatt i forfatteren selv. Egentlig lekte jeg bare med tanken om at det hadde vært gøy å prata litt med ham, men hadde ikke så mye håp om å faktisk få det til. Men så har det seg faktisk sånn at min kjære farmor kjenner svigermora til selveste Jostein Gaarder! Så på tirsdagskvelden fikk jeg tekstmelding fra mamma som sa at Jostein Gaarder godt kunne prate litt med meg. Det var i grunnen dritskummelt. Men på torsdag klokka kvart på seks gikk jeg løs på oppgaven, og hadde faktisk en lang og hyggelig samtale med Jostein som jeg kaller han. Vi diskuterte boka, filosofi og livet generelt, og det var de hyggeligste og rareste 30 minuttene jeg hadde den dagen. Men hjelpsomt var det, og har kommet godt igang med essayet mitt.
I går ble min gode venn Patrick 19 år. Det ble tradisjonen tro feiret med dusjing ved midnatt, men det ble kanskje ikke helt som planlagt. For det første gikk jo hudforeldrene våre aldri til sengs. Vi måtte vente helt til kvart over tolv før kysten var klar, og da stod det jo tjue folk utenfor huset og bare ventet på å få kaste seg over han. Da de kom inn teipet vi han til en sparkesykkel med gaffateip, og satte kursen mot utendørsbassenget. Vi kom faktisk hele tjue meter fra huset før vi ble stoppet av nærmeste nabo. Han ga en illsint beskjed om at bare måtte se å komme oss tilbake til husene våre og bli der, og stakkars Patrick på sykkelen fikk mest kjeft. Men fem minutter senere løp vi alle sammen en annen vei for å komme ned. Det er faktisk en ganske god tur ned dit, og det ble dagens trim. Trodde vi. Da vi kom frem hadde vi det veldig gøy med å kaste Patrick ut i bassenget, og han ble veldig kald og våt. Haha, veldig morsomt. Så tenkte vi at vi skulle dra opp til huset igjen for å spise litt kake og slikt, så vi tuslet opp til veien. Men akkurat idet jeg som førstemann rundet svingen fikk jeg to lys midt i fleisen. "ITS A CAR. RUUUUUN". Det siste jeg ser før jeg snur om og løper etter de andre er to riktig arge fjes som kommer stormende ut av bilen med to lommelykter etter oss. Hvordan lærerne visste hva vi gjorde forblir et mysterium. Vi ble litt redde, og veldig gira!! For hva er vel mer morsomt enn en katt og mus jakt i skogen rundt et slott midt på natten? Vi ble spredt rundt hele området, og jeg løp etter en liten gruppe som hadde kurs for slottet. Vi hørte noen rope ting som: " GUYS GO HOME" "HAHAHA. YOU ARE IN SUCH GREAT TROUBLE NOW". Jeg vet ikke hvem som hadde det morsomst, oss eller de tre lærerne som jaget oss. Men i mørket klarte jeg og noen andre å snike oss opp gjennom hagene uten å bli sett, og vi endte til slutt opp i Whitaker. Men hvor var brsdagsbarnet? Han kom veltende inn litt senere på kvelden iskald og kjempeglad. Så morsomt hadde han ikke hatt det på lenge. Fra vinduet i huset så vi bilen til tysklæreren returnere imens han lot biologilæreren ut. Kvelden endte med kake og Monty Python's "And now for something completely different".
Som min kjære pappa sa det, "Det der hørtes jo ut som en god gammeldags konfirmantleir". Nåja. Vet nå ikke om Svein Valle, Unn-Kristin og gjengen hadde løpt like lenge etter oss, men spiriten var der. Det er merkelig hvor barnslige en gruppe atten/nittenåringer kan bli når de bor sammen. Og ikke er det noe galt i det. i dag hadde vi grillparty foran huset, og det hele endte selvfølgelig i en diger vannkrig. Det var utrolig hyggelig da. Vi er et veldig bra hus, og med god mat og drikke innabords blir det veldig bra å være oss. Sommeren er kommet, det er tjue grader, og over alt er det blomster.
I går fikk jeg dra ut på ridetur i finværet, og det var helt fantastisk. Å ri er noe jeg savner veldig når jeg er hjemmefra, og det å få komme å ri gratis i det vakre landskapet, er helt utrolig. Hjelper veldig på når man er stressa og sliten.
Så det var det. Vet ikke hvor mange flere blogger det kommer her nå før jeg er hjemme igjen, men kan jo prøve å få til en til. Kommer hjem om 26 dager folkens!!! Så da er det slutt på freden og roden.
Snakkes
Mari
16 april, 2008
Procastination!!!
Ja det er nettopp det jeg holder på med nå. Skal egentlig jobbe masse og være produktiv, men akkurat nå kjente jeg at det var veldig viktig å få skrevet litt i bloggen. Dere må jo ha en liten oppdatering i ny og ne, og IB'en min kan jo ikke stå i veien for det.
Ja som dere kanskje skjønner er det mye skolearbeid. Herved tar jeg tilbake all eventuell klaging på skolearbeid fra meg som har vært i fortiden, må bare unnskylde. Jeg ante virkelig ikke hva jeg snakket om, eller hvilke dimensjoner av arbeid som skulle komme. Det er nesten latterlig hvor mye jeg har å gjøre for tiden, og med eksamener om en uke så går jeg nå inn i en fase der jeg har flyttet inn på biblioteket. Heldigvis er jeg ikke alene, så da går det litt lettere.
Men nok om sorgene. Jeg ble nemlig voksen sist mandag! Og med det må jeg bare si tusen tusen takk til alle som bidro til å gjøre det til ikke bare en, men TO fantastiske dager. Det var også veldig hyggelig med oppmerksomhet hjemmefra. Det hele startet søndagen før bursdagen min. Satt som vanlig begravd i matte eller whatever, og ante fred og ingen fare. Så tikker det inn en mail som sier at jeg må til et annet hus for å hjelpe noen med en teateroppgave. Greit nok det, har jo forsåvidt god tid enda. Drar bort dit, og det var starten på en rundtur uten like. Vi måtte hit for å hente en bok, og dit for å finne en genser. Til slutt endte jeg opp i fellesrommet passe forvirra. Dum som jeg er skjønte jeg ikke hva som holdt på å skje. Var nesten litt irritert for at de hadde tatt opp så mye av dagen min! Men så marsjerer plutselig Jahn, Zahir og Seb inn i dress og tar tak i armene mine. De andre begynner å le så smått av mitt mildt sagt forvirrede ansikt, idet de drar et teppe over hodet mitt og begynner å gå i en retning jeg ikke hadde peiling på. Vi gikk sikkert i over fem minutter, og jeg skjønte jo nå hva som skjedde. Til slutt hører jeg fjerne stemmer som hvisker og snakker opphisset. Vi gikk et stykke til, og uten advarsel river de av meg teppet og jeg får se fremfor meg en fantastisk gruppe mennesker i en av hagene nedenfor slottet. De hadde organisert overraskelsesbursdag for meg! Kjøpt inn mat og greier, og ordnet til med puter og musikk. Det var fantastisk. Var nesten rørt til tårer. Tenk at det finnes så fantastiske mennesker som legger til side skolearbeid og tar seg tid til noe slikt. På denne plassen er det faktisk litt enestående.
Senere på kvelden ble jeg dusjet ved midnatt, og fikk kake med lys på. Veldig hyggelig. Neste morgen på selve bursdagen min, klarte jeg selvfølgelig å forsove meg. Men det gikk fint, og dagen ble feiret med kake til frokost og en diger plakat formet som en isbjørnelg (!!!) i spisesalen. Og på kvelden tok Guro meg ut for å spise på indisk resturant. Veldig hyggelig. Så min overgang fra barn til voksen (på papiret), ble absolutt en minneverdig opplevelse!
Det er en veldig merkelig periode for meg nå. For det første så har vi fått vite de fleste av våre kommende førsteåringer, noe som betyr at jeg snart er ferdig med mitt første år her på AC. Og det er en rar tanke det. Kjennes jo ut som at det var i går jeg ankom Heathrow livredd og følte meg som verdens minste og mest ensomme person i hele verden. Men nå er det noen andre der ute som om ikke lenge skal gjennom det samme. Nå har jeg bare en måned igjen av mitt første år her, og skal snart bli andreåring. Det er litt skummelt, for det betyr også at det snart er tid for å søke UNIVERSITETER!!! Og da blir jeg jo nesten voksen jo. Det føles ut som at noe plutselig tok slutt uten at jeg var helt klar over det. Og samtidig begynte noe annet som jeg ikke helt var klar over. Men vi tar det som det kommer. Først skal jeg nå gjennom denne måneden her med eksamener og tårevåte avskjeder. Så får vi heller ta imot førsteåringene når den tid kommer.
Da skal jeg skrive litt mer på oppgaven min jeg. Eller hvertfall prøve...
Ja som dere kanskje skjønner er det mye skolearbeid. Herved tar jeg tilbake all eventuell klaging på skolearbeid fra meg som har vært i fortiden, må bare unnskylde. Jeg ante virkelig ikke hva jeg snakket om, eller hvilke dimensjoner av arbeid som skulle komme. Det er nesten latterlig hvor mye jeg har å gjøre for tiden, og med eksamener om en uke så går jeg nå inn i en fase der jeg har flyttet inn på biblioteket. Heldigvis er jeg ikke alene, så da går det litt lettere.
Men nok om sorgene. Jeg ble nemlig voksen sist mandag! Og med det må jeg bare si tusen tusen takk til alle som bidro til å gjøre det til ikke bare en, men TO fantastiske dager. Det var også veldig hyggelig med oppmerksomhet hjemmefra. Det hele startet søndagen før bursdagen min. Satt som vanlig begravd i matte eller whatever, og ante fred og ingen fare. Så tikker det inn en mail som sier at jeg må til et annet hus for å hjelpe noen med en teateroppgave. Greit nok det, har jo forsåvidt god tid enda. Drar bort dit, og det var starten på en rundtur uten like. Vi måtte hit for å hente en bok, og dit for å finne en genser. Til slutt endte jeg opp i fellesrommet passe forvirra. Dum som jeg er skjønte jeg ikke hva som holdt på å skje. Var nesten litt irritert for at de hadde tatt opp så mye av dagen min! Men så marsjerer plutselig Jahn, Zahir og Seb inn i dress og tar tak i armene mine. De andre begynner å le så smått av mitt mildt sagt forvirrede ansikt, idet de drar et teppe over hodet mitt og begynner å gå i en retning jeg ikke hadde peiling på. Vi gikk sikkert i over fem minutter, og jeg skjønte jo nå hva som skjedde. Til slutt hører jeg fjerne stemmer som hvisker og snakker opphisset. Vi gikk et stykke til, og uten advarsel river de av meg teppet og jeg får se fremfor meg en fantastisk gruppe mennesker i en av hagene nedenfor slottet. De hadde organisert overraskelsesbursdag for meg! Kjøpt inn mat og greier, og ordnet til med puter og musikk. Det var fantastisk. Var nesten rørt til tårer. Tenk at det finnes så fantastiske mennesker som legger til side skolearbeid og tar seg tid til noe slikt. På denne plassen er det faktisk litt enestående.
Senere på kvelden ble jeg dusjet ved midnatt, og fikk kake med lys på. Veldig hyggelig. Neste morgen på selve bursdagen min, klarte jeg selvfølgelig å forsove meg. Men det gikk fint, og dagen ble feiret med kake til frokost og en diger plakat formet som en isbjørnelg (!!!) i spisesalen. Og på kvelden tok Guro meg ut for å spise på indisk resturant. Veldig hyggelig. Så min overgang fra barn til voksen (på papiret), ble absolutt en minneverdig opplevelse!
Det er en veldig merkelig periode for meg nå. For det første så har vi fått vite de fleste av våre kommende førsteåringer, noe som betyr at jeg snart er ferdig med mitt første år her på AC. Og det er en rar tanke det. Kjennes jo ut som at det var i går jeg ankom Heathrow livredd og følte meg som verdens minste og mest ensomme person i hele verden. Men nå er det noen andre der ute som om ikke lenge skal gjennom det samme. Nå har jeg bare en måned igjen av mitt første år her, og skal snart bli andreåring. Det er litt skummelt, for det betyr også at det snart er tid for å søke UNIVERSITETER!!! Og da blir jeg jo nesten voksen jo. Det føles ut som at noe plutselig tok slutt uten at jeg var helt klar over det. Og samtidig begynte noe annet som jeg ikke helt var klar over. Men vi tar det som det kommer. Først skal jeg nå gjennom denne måneden her med eksamener og tårevåte avskjeder. Så får vi heller ta imot førsteåringene når den tid kommer.
Da skal jeg skrive litt mer på oppgaven min jeg. Eller hvertfall prøve...
Abonner på:
Innlegg (Atom)