Familien spiser frokost på Starbucks
Kilt!!
10 februar, 2008
Flere bilder:D
Skal man til Scottland, må man ha det rette undertøyet.
Familien spiser frokost på Starbucks
Kilt!!
Familien spiser frokost på Starbucks
Kilt!!
Bilder så klart..
Andreåringene våre fant ut at de vill lure oss med årets førsteåringbilde. Så de startet en vannkrig. Meget populært!!


Tjoheiii, Edinburg her kommer jeg!!!
Ja, jeg er i veldig godt humør, og da blir man ekstra kreativ på overskriftsfronten...
Har virkelig hatt noen fantastiske dager denne uka. Det hele startet på tirsdag, da jeg fikk vite at jeg får skifte service!! Hurra!! Endelig. Siden jeg måtte ut av Lifeboats og inn i Community Educational Partnership, har jeg ikke hatt veldig mye glede av servicen min. Den har stort sett gått ut på å holde styr på unger for late lærere, og jeg ble ofte sett mer på som en byrde enn som en ressurs. Det har selvsagt vært gode dager også, som når jeg hadde en lang samtale med lille Zack på seks som forklarte meg at det dårlige været i Wales skyldes de to solene som ofte er så sinte på hverandre at de rett og slett stakk av! Men når de dårlige dagene blir flere enn de gode dagene, kjennes det veldig tungt til slutt. Men altså, på tirsdag klarte jeg endelig å forhandle meg fram til å få hoppe over i Social service. Det betyr at jeg nå har Music for Fun som service!!! Tenk det!! Jeg har også en session på tirsdager der jeg helper til i en klasse med barn som har spesielle behov. Mye AHDH ute å går, og en lærer som må gå på vival eller noe, for hun har ikke kontroll i det hele tatt, og lar alle barna løpe rundt og rundt mens hun selv smiler og traller for seg selv i sin egen lille verden. Det hele er ganske surrealistisk egentlig. Første gang lagde vi sjeletter av hvite strå, eller jeg lagde sjeletter av hvite strå for ungene ville ikke, og sist gang limte vi oransje linser på en papp-rev, og gule fjær på en kylling. EXCITING STUFF!!
Music for fun er like gøy som alltid, og jeg kan bare ikke bli lei av å se på de gamle lykkelige menneskene som sitter rundt meg. De dupper av innimellom med salige smil om munnen, og vinker som besatt når vi drar. Jeg er så utrolig heldig som får gjøre dette.
Men uanett, tilbake til min fantastiske uke. På onsdag var jeg dum nok til å dra med meg husets treningsnarkoman til treningssenteret. Det resulterte i SINNSYKT ømme muskler, og tretthet som nesten tok livet av meg. Men gøy var det. Så sliten har jeg aldri vært før tror jeg. Var helt klart verdt det, og det føltes bra resten av kvelden. På torsdag startet dagen men at jeg forov meg, sto opp og løp ned til engelsk i slaskebukse og hettegenser. Ikke en bra ting da at læreren finner ut at vi skal ha eksamenstrening og skrive essay på en time som skal settes karakter på. Så etter en time var dagen allerede på bånn, og jeg tuslet sakte opp til rommet mitt igjen. Der gjorde jeg noe som antakelig var det lureste jeg gjorde den dagen, jeg drakk to liter kruttsterk kaffe! Så etter en time da det var tid for litt naturfag hadde Mari koffeinsjokk! Satt i timen og trommet på alt jeg kunne se, skrev surrealistiske dikt, og irriterte vettet av de på siden av meg. Det var gøy det! Og i timen som kom etterpå, hadde jeg verdens mest konstruktive mattetime og gjorde lekser for minst en måned framover. Og om ikke det var nok, løp jeg fem kilometer på klippene uten at det gjorde vondt etter skolen. Har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv.
På fredag dro vi altså endelig til Edinburg. Jeg og Roisin (uttales Roshin, kalles Rosh) har planlagt denne turen siden oktober, og denne helgen skjedde det endelig. Vi fikk latterlig billige flybilletter (40 pund, tur/retur), og reiste fredag ettermiddag. Familien til Rosh tok imot oss på flyplassen, og det var utrolig hyggelig å møte dem. De lagde mat til oss, jeg fikk sove i en ordentlig seng med rene hvite laken, og i dag fikk jeg et bad i et ordentlig badekar! Det var fantastisk. Hele oppholdet var untolig hyggelig, og jeg fikk ladet opp mine batterier. Vi fikk en hel dag i Edinburg på lørdag, og vi tilbrakte dagen til å shoppe, vandre rundt i sentrum, og om kvelden gikk vi på teater. Det var rett og slett fantastisk. I denne byne vil jeg bo. Det er forøvrig det som er planen for tiden, jeg vil til Edinburg og studere psykologi. Scottland er mitt land!!
Så det skjer mye her som vanlig. Jeg har det veldig bra, og gleder meg til å stå opp i morgen for en liten joggetur!!
Klem til alle som vil ha en!
Mari
Har virkelig hatt noen fantastiske dager denne uka. Det hele startet på tirsdag, da jeg fikk vite at jeg får skifte service!! Hurra!! Endelig. Siden jeg måtte ut av Lifeboats og inn i Community Educational Partnership, har jeg ikke hatt veldig mye glede av servicen min. Den har stort sett gått ut på å holde styr på unger for late lærere, og jeg ble ofte sett mer på som en byrde enn som en ressurs. Det har selvsagt vært gode dager også, som når jeg hadde en lang samtale med lille Zack på seks som forklarte meg at det dårlige været i Wales skyldes de to solene som ofte er så sinte på hverandre at de rett og slett stakk av! Men når de dårlige dagene blir flere enn de gode dagene, kjennes det veldig tungt til slutt. Men altså, på tirsdag klarte jeg endelig å forhandle meg fram til å få hoppe over i Social service. Det betyr at jeg nå har Music for Fun som service!!! Tenk det!! Jeg har også en session på tirsdager der jeg helper til i en klasse med barn som har spesielle behov. Mye AHDH ute å går, og en lærer som må gå på vival eller noe, for hun har ikke kontroll i det hele tatt, og lar alle barna løpe rundt og rundt mens hun selv smiler og traller for seg selv i sin egen lille verden. Det hele er ganske surrealistisk egentlig. Første gang lagde vi sjeletter av hvite strå, eller jeg lagde sjeletter av hvite strå for ungene ville ikke, og sist gang limte vi oransje linser på en papp-rev, og gule fjær på en kylling. EXCITING STUFF!!
Music for fun er like gøy som alltid, og jeg kan bare ikke bli lei av å se på de gamle lykkelige menneskene som sitter rundt meg. De dupper av innimellom med salige smil om munnen, og vinker som besatt når vi drar. Jeg er så utrolig heldig som får gjøre dette.
Men uanett, tilbake til min fantastiske uke. På onsdag var jeg dum nok til å dra med meg husets treningsnarkoman til treningssenteret. Det resulterte i SINNSYKT ømme muskler, og tretthet som nesten tok livet av meg. Men gøy var det. Så sliten har jeg aldri vært før tror jeg. Var helt klart verdt det, og det føltes bra resten av kvelden. På torsdag startet dagen men at jeg forov meg, sto opp og løp ned til engelsk i slaskebukse og hettegenser. Ikke en bra ting da at læreren finner ut at vi skal ha eksamenstrening og skrive essay på en time som skal settes karakter på. Så etter en time var dagen allerede på bånn, og jeg tuslet sakte opp til rommet mitt igjen. Der gjorde jeg noe som antakelig var det lureste jeg gjorde den dagen, jeg drakk to liter kruttsterk kaffe! Så etter en time da det var tid for litt naturfag hadde Mari koffeinsjokk! Satt i timen og trommet på alt jeg kunne se, skrev surrealistiske dikt, og irriterte vettet av de på siden av meg. Det var gøy det! Og i timen som kom etterpå, hadde jeg verdens mest konstruktive mattetime og gjorde lekser for minst en måned framover. Og om ikke det var nok, løp jeg fem kilometer på klippene uten at det gjorde vondt etter skolen. Har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv.
På fredag dro vi altså endelig til Edinburg. Jeg og Roisin (uttales Roshin, kalles Rosh) har planlagt denne turen siden oktober, og denne helgen skjedde det endelig. Vi fikk latterlig billige flybilletter (40 pund, tur/retur), og reiste fredag ettermiddag. Familien til Rosh tok imot oss på flyplassen, og det var utrolig hyggelig å møte dem. De lagde mat til oss, jeg fikk sove i en ordentlig seng med rene hvite laken, og i dag fikk jeg et bad i et ordentlig badekar! Det var fantastisk. Hele oppholdet var untolig hyggelig, og jeg fikk ladet opp mine batterier. Vi fikk en hel dag i Edinburg på lørdag, og vi tilbrakte dagen til å shoppe, vandre rundt i sentrum, og om kvelden gikk vi på teater. Det var rett og slett fantastisk. I denne byne vil jeg bo. Det er forøvrig det som er planen for tiden, jeg vil til Edinburg og studere psykologi. Scottland er mitt land!!
Så det skjer mye her som vanlig. Jeg har det veldig bra, og gleder meg til å stå opp i morgen for en liten joggetur!!
Klem til alle som vil ha en!
Mari
06 februar, 2008
Det er VÅR:D
Begynner å bli lenge siden sist nå, og det må jeg bare beklage. Har skjedd mye her som vanlig, og søndagene går som regel med til soving og jobbing i steden for å skrive blogg. Men nå fikk jeg plutselig en fritime. Hurra! Så nå blir det blogg!
Først en oppdatering på det dere alle sikkert lurer mest på, hvordan går det med jogginga!? Vel, det går ikke i det hele tatt for jeg har fått beinhinnebetennelse. Så nå er det svømming tre til fire ganger i uka, å turgåing hver morgen. Så vi holder på!
Natt til forrige fredag fikk jeg besøk av Stian. Det var utrolig hyggelig, og et besøk som satte sine spor på AC. Fremdeles får jeg kommentarer som "Dude, your friend is so cool, man!" eller "I liked that boy". Vi hadde det hvertfall veldig kult, og gjorde masse spennende mens han var her. Satser på at han sender meg litt bilder som jeg kan legge ut her. Noe vi gjorde som jeg er helt sikker på at Stian kommer til å huske lenge, er da han var med meg på aktiviteten Music for fun! Vi har i to uker nå øvd på gode gamle slagere som "Blue Moon" og "Obla di obla da", og på fredag reiste vi til et lokalt gamlehjem for å opptre for beboerne. Det var stor suksess, og Stian storkoste seg der han satt plassert mellom de gamle damene. De kunne selvfølgelig alle sangene, og "syng med den stemmen du har" har fått ny mening for meg. En stor forskjell på walisiske og norske gamlehjem er at jeg tviler sterkt på at det blir servert digre vinglass med Sherry hver dag klokka to på et norskt gamlehjem. Stian var hellig overbevist om at det var eplejus som ble servert.
Lørdag for en uke siden var jeg så heldig å få være med link familien min til Cardiff. Det var en utrolig hyggelig tur, der jeg blant annet fikk tur på walisisk folkemuseum, og den norske sjømannskirka i Cardiff. Kjempekoselig! De ser sånn frem til å treffe mamma og pappa, og er fullt oppdatert på det som skjer i heimen. Den lørdagen snublet vi også over et utdrikningslag med gamle AC'ere, og det ble en festlig kveld!
Skal vel legge ut litt bilder av våren etter hvert, for her blomstrer påskeliljer og andre blomster. Jeg blir helt miljøskadet og årstidforvirret, men det takler vi.
Nå vil jeg ha kaffe. Det blir en heftig dag i dag, og jeg skal til Cardiff med music for fun senere.
Fred og sjokolade
Mari
Først en oppdatering på det dere alle sikkert lurer mest på, hvordan går det med jogginga!? Vel, det går ikke i det hele tatt for jeg har fått beinhinnebetennelse. Så nå er det svømming tre til fire ganger i uka, å turgåing hver morgen. Så vi holder på!
Natt til forrige fredag fikk jeg besøk av Stian. Det var utrolig hyggelig, og et besøk som satte sine spor på AC. Fremdeles får jeg kommentarer som "Dude, your friend is so cool, man!" eller "I liked that boy". Vi hadde det hvertfall veldig kult, og gjorde masse spennende mens han var her. Satser på at han sender meg litt bilder som jeg kan legge ut her. Noe vi gjorde som jeg er helt sikker på at Stian kommer til å huske lenge, er da han var med meg på aktiviteten Music for fun! Vi har i to uker nå øvd på gode gamle slagere som "Blue Moon" og "Obla di obla da", og på fredag reiste vi til et lokalt gamlehjem for å opptre for beboerne. Det var stor suksess, og Stian storkoste seg der han satt plassert mellom de gamle damene. De kunne selvfølgelig alle sangene, og "syng med den stemmen du har" har fått ny mening for meg. En stor forskjell på walisiske og norske gamlehjem er at jeg tviler sterkt på at det blir servert digre vinglass med Sherry hver dag klokka to på et norskt gamlehjem. Stian var hellig overbevist om at det var eplejus som ble servert.
Lørdag for en uke siden var jeg så heldig å få være med link familien min til Cardiff. Det var en utrolig hyggelig tur, der jeg blant annet fikk tur på walisisk folkemuseum, og den norske sjømannskirka i Cardiff. Kjempekoselig! De ser sånn frem til å treffe mamma og pappa, og er fullt oppdatert på det som skjer i heimen. Den lørdagen snublet vi også over et utdrikningslag med gamle AC'ere, og det ble en festlig kveld!
Skal vel legge ut litt bilder av våren etter hvert, for her blomstrer påskeliljer og andre blomster. Jeg blir helt miljøskadet og årstidforvirret, men det takler vi.
Nå vil jeg ha kaffe. Det blir en heftig dag i dag, og jeg skal til Cardiff med music for fun senere.
Fred og sjokolade
Mari
Abonner på:
Innlegg (Atom)