Gjett om det er kjipt å få spysjuke på en plass som dette! Ikke nok med at det smitter som bare det, du blir sengeliggende hele helgen alene mens de andre har det gøy. Ikke kult i det hele tatt. Det er da du ønsker at du var hjemme med en mamma som du kan rope på når som helst og som ikke har noe bedre å gjøre enn å passe på deg. Men neida...
Heldigvis er jeg mye bedre i dag. Og bra er det for jeg har litt for mye arbeid å gjøre. Presentasjon i Environmental Systems som skal være ferdig på torsdag. Nei og nei. Men det går sikkert bare fint det. Ikke mange som er oppe på denne tida en søndag morgen. Merkelig nok. Men her sitter jeg altså nesten helt alene, og venter på at arbeidshumøret skal komme over meg. Fint at jeg har en blogg som jeg kan bruke som "procatsination" (mitt nye favorittord som betyr avledning).
Det har vært en veldig interessant uke vil jeg si. Første uka tilbake, med eksamensoppgaver som skal rettes (eller ikke rettes alt etter som), lærere som skal holde taler om hvor viktig denne terminen er, og joggere som skal opp klokka kvart på syv hver morgen! Og det har vi søren meg vært også! Det er så utrolig deilig skal jeg si dere. Du får masse masse energi for resten av dagen, og det merkes allerede på buksene. Opp å løpe kvart på syv, i dusjen halv åtte, toast og te kvart på åtte, og timer som begynner klokka åtte. Det gjør meg lykkelig, og vi viser dem som trodde vi ville gi opp etter en uke. Nå gjenstår det å vise dem som trodde vi skulle gi opp etter to uker. Og tre uker. osv.
På fredag før jeg ble syk hadde vi en veldig hyggelig middag hos engelsklæreren vår Angie. Vi kledte oss ut som karakterene i en bok som vi hadde jobbet med før ferien "A Room with a View", og hadde et utrolig godt måltid med kylling som ikke ble servert på en seng av ris men med friske grønnsaker og stekte poteter. Det var også veldig morsomt å se alle sammen utkledd som engelskmenn fra 1800-tallet. Jeg var Lucy, og hadde på meg et brunt langt skjørt, en hvit bluse og hvite perler i halsen. Etter middagen satt vi i stua og drakk te mens vi lekte diktleken. Den gikk ut på at vi fikk opplest første strofe av et kjent dikt, også skulle alle sammen finne på neste selv. Det ble ganske morsomt etter hvert.
En aktivitet jeg skal ha denne terminen er den geniale aktiviteten "Music for fun". Den innebærer at vi skal lære oss en masse gamle kjente slagere som "I come from Alabama" og "Blue Moon", og så skal vi ha turnè rundt på gamlehjem hver fredag ettermiddag og synge som gamle mennesker. Tror det kan bli veldig morsomt jeg. Andre aktiviteter jeg har denne terminen er latinsk dans og turnèkoret. Koret skal på turne fra den 28 februar til åttende mars i Polen, og det gleder jeg meg til.
Så terminen har virkelig startet for fullt her med alt det innebærer. Men når jeg ser på kalenderen skjønner jeg at det kommer til å gå veldig fort. Om to uker kommer Stian på besøk, om tre uker drar jeg til Edinburg med en venninne for en helg, og etter det er det bare et par uker til vi drar til Polen! og når vi kommer hjem derfra er det bare en uke til mamma og pappa kommer og det er påske! Puh. Slitsomme greier det her...
20 januar, 2008
11 januar, 2008
Tilbake i sauelandet!
Der var jeg jo faktisk tilbake jo!
Det kjennes veldig bra. Hyggelig å se folk igjen som man ikke har sett på utrolig lenge. Spesielt kanskje dem som har vært langt borte. Zahir var i Pakistan under hele oppstyret rundt den påståtte assasinasjonen av Bhutto rett før valget. Det har visstnok vært en merkelig opplevelse med et land som går helt i sjokk. Shata har vært hjemme i Palestina og forteller om forbud mot å gå ut av huset og uro i gatene. Og ikke minst har vi Trine, Trix og Felix som har vært i Kenya hele jula. Som de fleste oppegåene mennesker vet har det jo også der vært masse oppstyr og uro i hele desember. Så tror de har hatt litt av en juleferie alle sammen. Ganske annerledes fra min stille og rolige ferie oppe i nordnorge. Har forresten ikke sett sola siden jeg hadde matteeksamen (som forøvrig gikk latterlig bra) tredje desember, og ser frem til at regnet holder opp her så jeg kan se sola igjen.
Har hatt en veldig fin ferie oppe i Bodø, som kanskje ble litt for lang for meg og litt for kort for mamma. Men sånn er det bare, for vi barn har nemlig en merkelig tendens til å vokse opp!! Tredje januar dro jeg til Oslo for å henge sammen med Jahn Oscar, Zoe og Kitty. Vi hadde noen kjempedager med masse snø, snowboard, og skøytegåing. Vi tuslet rundt i Oslo det utrolig vakre været, var i Vigelandsparken, og spiste kebab. Det var flott å se dem igjen, og det hele ble bare utrolig kult når vi var på middag hos bestemoren til Jahn som fortalte jakthistorier! Syvende januar dro vi over dammen til Bristol og slappet av der et par dager før vi kom tilbake hit på onsdag. Det var stor ståhei når vi fikk se alle igjen, og det ble en sen kveld. Noe som for de fleste ikke gjorde noen ting som helst siden vi ikke startet før halv ti dagen etter, mens for meg og Kitty faktisk fikk store konsekvenser. I et øyeblikk av overmot og godt humør ble det nemlig inngått et veddemål i Oslo. Mellom meg, Kitty, Jahn og Zoe.
Samtalen:
Kitty: Jeg skal begynne å jogge denne terminen.
Mari: Ja jeg også altså. Denne maten får jo selv en anorektiker til å legge på seg.
Kitty: Blir du med å jogger hver morgen da?
Mari: Ja helt klart! Vi trenger det. Vi kan jo bare stå opp klokka syv hver morgen og jogge en halvtime. Ikke noe stress i det hele tatt!
Kitty: Yeah lets do it!
Jahn: Hah! tapere! Skjer ikke at dere klarer det altså. Dere blir å gi opp etter en uke.
Kitty: No way man. Hele terminen. Mandag til fredag.
Mari: Ehmm....ja....nemlig...
Jahn: Jeg vedder hundre pund (1036kr) på at dere ikke klarer det!
Zoe: Ja den er jeg med på du. Vi kan vedde femti pund hver.
Kitty: Avtale! Dere skal få hundre pund hvis vi ikke klarer det.
Mari: Hæ! Er du gal? Vent nå litt her..
Kitty: Da har vi en avtale da alle sammen. klokka syv hver dag, mandag til fredag. Yeah.
Mari: Ånei....
Jahn: Det er de letteste pengene jeg har tjent meg noen gang!!
Så dere skjønner tegninga. Jeg må ut å løpe en halvtime hver morgen. Om det er sludd, snø, jeg er syk whatever. Har gjort dette de to siste morgenene, og må si det føles ganske bra faktisk. Er mye mer opplagt enn alle de andre, får alltid dusjet om morgenen, og er i mye bedre humør enn hvis jeg bare står rett opp og går til klassen uten frokost eller noen ting. Men det kan vel holde hardt om et par måneder. Heldigvis har jeg ikke femti pund, så det er en god motivasjon. Jahn er også verdens dårligste taper, og gleder meg som en unge til å se fjeset hans når han betaler meg. Pengene er egentlig ikke så viktig. Det viktigste er at jeg slipper å betale, og at vi klarer å vise alle her at dette kan vi klare!! For det er det nemlig ingen som tror....
Akkurat nå har jeg to fritimer på rad og kjeder meg egentlig litt. Norsklæreren er syk så den timen ble desverre avlyst. Så nå er det tilbake til å sitte endeløse timer på arbeidsrommet på internett.
Ikke glem meg helt er dere snille
Mari:)
Det kjennes veldig bra. Hyggelig å se folk igjen som man ikke har sett på utrolig lenge. Spesielt kanskje dem som har vært langt borte. Zahir var i Pakistan under hele oppstyret rundt den påståtte assasinasjonen av Bhutto rett før valget. Det har visstnok vært en merkelig opplevelse med et land som går helt i sjokk. Shata har vært hjemme i Palestina og forteller om forbud mot å gå ut av huset og uro i gatene. Og ikke minst har vi Trine, Trix og Felix som har vært i Kenya hele jula. Som de fleste oppegåene mennesker vet har det jo også der vært masse oppstyr og uro i hele desember. Så tror de har hatt litt av en juleferie alle sammen. Ganske annerledes fra min stille og rolige ferie oppe i nordnorge. Har forresten ikke sett sola siden jeg hadde matteeksamen (som forøvrig gikk latterlig bra) tredje desember, og ser frem til at regnet holder opp her så jeg kan se sola igjen.
Har hatt en veldig fin ferie oppe i Bodø, som kanskje ble litt for lang for meg og litt for kort for mamma. Men sånn er det bare, for vi barn har nemlig en merkelig tendens til å vokse opp!! Tredje januar dro jeg til Oslo for å henge sammen med Jahn Oscar, Zoe og Kitty. Vi hadde noen kjempedager med masse snø, snowboard, og skøytegåing. Vi tuslet rundt i Oslo det utrolig vakre været, var i Vigelandsparken, og spiste kebab. Det var flott å se dem igjen, og det hele ble bare utrolig kult når vi var på middag hos bestemoren til Jahn som fortalte jakthistorier! Syvende januar dro vi over dammen til Bristol og slappet av der et par dager før vi kom tilbake hit på onsdag. Det var stor ståhei når vi fikk se alle igjen, og det ble en sen kveld. Noe som for de fleste ikke gjorde noen ting som helst siden vi ikke startet før halv ti dagen etter, mens for meg og Kitty faktisk fikk store konsekvenser. I et øyeblikk av overmot og godt humør ble det nemlig inngått et veddemål i Oslo. Mellom meg, Kitty, Jahn og Zoe.
Samtalen:
Kitty: Jeg skal begynne å jogge denne terminen.
Mari: Ja jeg også altså. Denne maten får jo selv en anorektiker til å legge på seg.
Kitty: Blir du med å jogger hver morgen da?
Mari: Ja helt klart! Vi trenger det. Vi kan jo bare stå opp klokka syv hver morgen og jogge en halvtime. Ikke noe stress i det hele tatt!
Kitty: Yeah lets do it!
Jahn: Hah! tapere! Skjer ikke at dere klarer det altså. Dere blir å gi opp etter en uke.
Kitty: No way man. Hele terminen. Mandag til fredag.
Mari: Ehmm....ja....nemlig...
Jahn: Jeg vedder hundre pund (1036kr) på at dere ikke klarer det!
Zoe: Ja den er jeg med på du. Vi kan vedde femti pund hver.
Kitty: Avtale! Dere skal få hundre pund hvis vi ikke klarer det.
Mari: Hæ! Er du gal? Vent nå litt her..
Kitty: Da har vi en avtale da alle sammen. klokka syv hver dag, mandag til fredag. Yeah.
Mari: Ånei....
Jahn: Det er de letteste pengene jeg har tjent meg noen gang!!
Så dere skjønner tegninga. Jeg må ut å løpe en halvtime hver morgen. Om det er sludd, snø, jeg er syk whatever. Har gjort dette de to siste morgenene, og må si det føles ganske bra faktisk. Er mye mer opplagt enn alle de andre, får alltid dusjet om morgenen, og er i mye bedre humør enn hvis jeg bare står rett opp og går til klassen uten frokost eller noen ting. Men det kan vel holde hardt om et par måneder. Heldigvis har jeg ikke femti pund, så det er en god motivasjon. Jahn er også verdens dårligste taper, og gleder meg som en unge til å se fjeset hans når han betaler meg. Pengene er egentlig ikke så viktig. Det viktigste er at jeg slipper å betale, og at vi klarer å vise alle her at dette kan vi klare!! For det er det nemlig ingen som tror....
Akkurat nå har jeg to fritimer på rad og kjeder meg egentlig litt. Norsklæreren er syk så den timen ble desverre avlyst. Så nå er det tilbake til å sitte endeløse timer på arbeidsrommet på internett.
Ikke glem meg helt er dere snille
Mari:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)