Tilbake i sauelandet!

Der var jeg jo faktisk tilbake jo!

Det kjennes veldig bra. Hyggelig å se folk igjen som man ikke har sett på utrolig lenge. Spesielt kanskje dem som har vært langt borte. Zahir var i Pakistan under hele oppstyret rundt den påståtte assasinasjonen av Bhutto rett før valget. Det har visstnok vært en merkelig opplevelse med et land som går helt i sjokk. Shata har vært hjemme i Palestina og forteller om forbud mot å gå ut av huset og uro i gatene. Og ikke minst har vi Trine, Trix og Felix som har vært i Kenya hele jula. Som de fleste oppegåene mennesker vet har det jo også der vært masse oppstyr og uro i hele desember. Så tror de har hatt litt av en juleferie alle sammen. Ganske annerledes fra min stille og rolige ferie oppe i nordnorge. Har forresten ikke sett sola siden jeg hadde matteeksamen (som forøvrig gikk latterlig bra) tredje desember, og ser frem til at regnet holder opp her så jeg kan se sola igjen.

Har hatt en veldig fin ferie oppe i Bodø, som kanskje ble litt for lang for meg og litt for kort for mamma. Men sånn er det bare, for vi barn har nemlig en merkelig tendens til å vokse opp!! Tredje januar dro jeg til Oslo for å henge sammen med Jahn Oscar, Zoe og Kitty. Vi hadde noen kjempedager med masse snø, snowboard, og skøytegåing. Vi tuslet rundt i Oslo det utrolig vakre været, var i Vigelandsparken, og spiste kebab. Det var flott å se dem igjen, og det hele ble bare utrolig kult når vi var på middag hos bestemoren til Jahn som fortalte jakthistorier! Syvende januar dro vi over dammen til Bristol og slappet av der et par dager før vi kom tilbake hit på onsdag. Det var stor ståhei når vi fikk se alle igjen, og det ble en sen kveld. Noe som for de fleste ikke gjorde noen ting som helst siden vi ikke startet før halv ti dagen etter, mens for meg og Kitty faktisk fikk store konsekvenser. I et øyeblikk av overmot og godt humør ble det nemlig inngått et veddemål i Oslo. Mellom meg, Kitty, Jahn og Zoe.

Samtalen:
Kitty: Jeg skal begynne å jogge denne terminen.
Mari: Ja jeg også altså. Denne maten får jo selv en anorektiker til å legge på seg.
Kitty: Blir du med å jogger hver morgen da?
Mari: Ja helt klart! Vi trenger det. Vi kan jo bare stå opp klokka syv hver morgen og jogge en halvtime. Ikke noe stress i det hele tatt!
Kitty: Yeah lets do it!
Jahn: Hah! tapere! Skjer ikke at dere klarer det altså. Dere blir å gi opp etter en uke.
Kitty: No way man. Hele terminen. Mandag til fredag.
Mari: Ehmm....ja....nemlig...
Jahn: Jeg vedder hundre pund (1036kr) på at dere ikke klarer det!
Zoe: Ja den er jeg med på du. Vi kan vedde femti pund hver.
Kitty: Avtale! Dere skal få hundre pund hvis vi ikke klarer det.
Mari: Hæ! Er du gal? Vent nå litt her..
Kitty: Da har vi en avtale da alle sammen. klokka syv hver dag, mandag til fredag. Yeah.
Mari: Ånei....
Jahn: Det er de letteste pengene jeg har tjent meg noen gang!!

Så dere skjønner tegninga. Jeg må ut å løpe en halvtime hver morgen. Om det er sludd, snø, jeg er syk whatever. Har gjort dette de to siste morgenene, og må si det føles ganske bra faktisk. Er mye mer opplagt enn alle de andre, får alltid dusjet om morgenen, og er i mye bedre humør enn hvis jeg bare står rett opp og går til klassen uten frokost eller noen ting. Men det kan vel holde hardt om et par måneder. Heldigvis har jeg ikke femti pund, så det er en god motivasjon. Jahn er også verdens dårligste taper, og gleder meg som en unge til å se fjeset hans når han betaler meg. Pengene er egentlig ikke så viktig. Det viktigste er at jeg slipper å betale, og at vi klarer å vise alle her at dette kan vi klare!! For det er det nemlig ingen som tror....

Akkurat nå har jeg to fritimer på rad og kjeder meg egentlig litt. Norsklæreren er syk så den timen ble desverre avlyst. Så nå er det tilbake til å sitte endeløse timer på arbeidsrommet på internett.
Ikke glem meg helt er dere snille

Mari:)