En dag om gangen

Naa er det to uker fram til skoleslutt for denne terminen. I den anledning oensker jeg aa se litt tilbake paa det jeg har opplevd og gjennomgaatt her paa slottet mitt i Wales. Det har vaert en opplevelse uten like, som jeg naa faktisk begynner aa se enden paa. Jeg kom hit som en ung tenaaring med visjoner om aa redde verden. Akkurat der ble det over hodet ingen stor suksess, saa heldigvis hadde jeg ogsaa noen litt mindre ambisjoner som det gikk bedre med. Jeg ville ha utfordringer, og jeg ville hoppe ut i det ukjente og kjenne at jeg selv kunne klare aa skape en fast grunn under foettene mine. Og det klarte jeg. Derfor er det naa litt trist aa se tilbake paa tre tilbakelagt terminer som alle tre er fulle av det beste som finnes og vite at dette eventyret snart er over. Den ene seieren etter den andre, fantastiske vennskap som vil vare livet ut, og kunnskap om alt fra aa vaske klaer og lage mat, til teaterimprovisasjon og fredsetablering. Jeg har vaert saa utrolig heldig, og selv om det har vaert toefft i enkelte perioder, har jeg alltid reist meg igjen og fortsatt veien mot IB-diplomet og livet i enden av tunellen. Det er noe jeg er utrolig stolt av.

For ikke saa lenge siden var vi alle i London paa en liten ferie. Det var dager fyllt til randen av soevn, mat, og sosialisering. Jeg var saa heldig aa faa moete to av mine gode venner som begge viste seg aa vaere i London paa samme tidspunkt, og det var godt aa se baade Andreas og Eirik igjen. Litt shopping ble det jo ogsaa tid til, og jeg spiste sushi for foerste gang. Undergrunnen i London har jeg overvunnet med liv og lyst, og jeg fikk plutselig litt lyst til aa bo der. Ikke i undergrunnen altsaa, men i London. Det er saa levende over alt.

Men vi kom hjem igjen, og tilbake det bar til oppgaver og trening. Heldigvis ventet en hyggelig beloenning paa oss i teatergruppa. Cartoon de Salvo er navnet paa et meget imponerende teaterkompani, som var her i en uke for aa jobbe med oss. De har etablert seg som eneste langimprovisasjonsgruppe i Storbritannia, og bestaar av tre utrolig dyktige skuespillere. De har virkelig laert seg kunsten aa improvisere, og vi var veldig heldige som fikk sjansen til aa laere av de beste. Langimpro er rett og slett improvisering over lang tid. Disse folkene gaar paa scenen hver kveld og ber publikum om en tittel. Publikum faar ogsaa velge tre sanger fra et "jug band" repetoire. Deretter gaar de til siden, og uten aa engang diskutere hva de skal gjoere, improviserer de et helt stykke med de tre sangene integrert. Det er rett og slett magi, og beinhard kortimpro-trening. Stykkene deres varer fra en til to timer, og kan ende opp som hvilken som helst sjanger. De laerte oss alt de kunne, og vi arbeidet seks timer hver dag i fem dager. Paa loerdag viste vi litt improvisasjon til et betalende publikum, og uten aa skryte maa jeg bare si at de var henrykte. Vi viste litt teatersport, og begynte et par lengre sekvenser etter aa ha faatt to titler fra publikum. Det hele varte i en halvtime, og publikum lo saa de datt av stolene. Helt klart det beste kicket jeg har faatt noen gang. Jeg tror vi undervurderer effekten av latter. Dette er helt klart noe jeg kunne tenke meg aa holde paa med. Da Cartoon de Salvo gikk paa scenen etter oss, var stemningen for en humoristisk aften satt, og de ble en stor suksess. Jeg laerte masse. De var saa ydmyke og greie aa vaere sammen med, at aa laere fra dem ble en lek. Jeg skal naa lede impro og teatersportsaktivitet neste termin, og det tror jeg blir morsomt.

Saa enda en seier! Naa er det kanskje paa tide aa skrive litt mer om tysk ekspressionisme...

Stor klem

Da var det tid for oppdatering!!

Naa er det hoest. Bladene har i det siste eksplodert ut i fantastiake farger, og lufta er kald og klar. Utenfor huset mitt er det to store epletraer og et paeretre som blir benyttet stadig vekk. Ikke av meg selvfoelgelig, men alle andre koser seg masse!

Var i Oslo for ikke saa lenge siden, og det var en ganske deilig og etterlengtet tur. Jo mer jeg blir kjent med hovedstaden vaar, jo bedre liker jeg den. Det var kjempedeo;og aa se igjen mange av dem som jeg er mest glad i! Dessuten fikk jeg masse tanker og ideer om neste aar og hva det eventuelt skal bringe. Men der foregaar det ennaa en prosess som maa tenkes noeye igjennom.

Akkurat naa sitter jeg i biblioteket. Av en eller annen grunn sitter huspappaen min Graeme rett ved siden av meg, noe som er ytters besynderlig. Vi ser sjelden laerere i biblioteket, men alle vet jo at naar huspappaen og husmammaen min krangler, stikker han av. Saa det at han sitter her og sukker og prater tull med meg er vel kanskje ikke saa veldig rart. Biblioteket er foroevrig mitt andre hjem for tiden, siden det er mye arbeid som skal gjoeres. Har vel en besoekstid paa gjennomsnittlig tre timer hver dag. Grunnen til at jeg skriver naa er at jeg akkurat har gjort ferdig en stor del av det som skal gjoeres, og har derfor en meget velfortjent pause! I morgen skal teatergruppa mi ha forestilling, og det er noe vi ser veldig mye frem til. Vi har laget en forestilling helt selv, med en lett blanding av representativt skuespill (naa banner Graeme noe faelt paa siden av meg her. Datatroebbel), dialog, og fysisk teater. Det hele handler om det aa vaer ung jente som gaar over til aa bli litt mer voksen. Masse klisjeer! Men ganske vakkert til tider ogsaa. Det er spesielt en scene jeg liker aller best, der vi er kledd i svart og har laget et moenster som vi gaar i paa scenen med en stort hvitt lys i haanden. Det skal representere hvordan man selv maa foelge sine egne veier i moerket ved hjelp av et indre lys. Dette gjoeres til musikk, og kan minne litt om dans paa mange maater. Saa det gleder vi oss veldig til :)

Denne helgen kom de to gamle romkammeratene mine paa besoek! Emily og Yi Hui har begge det kjempebra, og det var utrolig godt aa se dem igjen. Vi hadde mange fine samtaler og indisk take awway. Da kan ikke ting bli bedre. Selv om det var godt aa se dem igjen, er det ingen tvil om at vi har et godt hus dette aaret ogsaa uten dem. Vi er alle gode venner, oppfoerer oss pent, og selv om kjoekkenet ser litt bomba ut, saa gjoer ikke det noe. Det er hyggelig aa komme hjem en kveld til noen snille foersteaaringer som har laget te til deg og spoer deg om hvordan dagen din har vaert.

Paa onsdag drar vi til London med alle andreaaringene, og det er selvfoegelig noe vi alle ser frem til med stor forventning. Jeg skal vaere der helt til soendag og ser frem til soving spising og litt shopping. Dette er vaar beloenning for at vi har hatt saa mye arbeid, og den er vel egentlig vel fortjent. Jeg og Anniken har igjen blitt spurt om aa opptre med vaar lille tradisjons-hit paa Royal Society som er holdt av Baronesse Kenndy. Hun gir masse penger til UWC hvert aar, og vi skal naa faa vaere en del av en liten tilsteldning. Det blir interessant tror jeg...

Saa til slutt kan jeg vel si at jeg legger ved noen bilder fra facebook, og at dere alle maa ha noen straalende uker fremover mot juletider. Jeg faar juleferie om ikke saa lenge, og da drar jeg til India!!

Klem til alle sammen

Mari