Procastination!!!

Ja det er nettopp det jeg holder på med nå. Skal egentlig jobbe masse og være produktiv, men akkurat nå kjente jeg at det var veldig viktig å få skrevet litt i bloggen. Dere må jo ha en liten oppdatering i ny og ne, og IB'en min kan jo ikke stå i veien for det.

Ja som dere kanskje skjønner er det mye skolearbeid. Herved tar jeg tilbake all eventuell klaging på skolearbeid fra meg som har vært i fortiden, må bare unnskylde. Jeg ante virkelig ikke hva jeg snakket om, eller hvilke dimensjoner av arbeid som skulle komme. Det er nesten latterlig hvor mye jeg har å gjøre for tiden, og med eksamener om en uke så går jeg nå inn i en fase der jeg har flyttet inn på biblioteket. Heldigvis er jeg ikke alene, så da går det litt lettere.

Men nok om sorgene. Jeg ble nemlig voksen sist mandag! Og med det må jeg bare si tusen tusen takk til alle som bidro til å gjøre det til ikke bare en, men TO fantastiske dager. Det var også veldig hyggelig med oppmerksomhet hjemmefra. Det hele startet søndagen før bursdagen min. Satt som vanlig begravd i matte eller whatever, og ante fred og ingen fare. Så tikker det inn en mail som sier at jeg må til et annet hus for å hjelpe noen med en teateroppgave. Greit nok det, har jo forsåvidt god tid enda. Drar bort dit, og det var starten på en rundtur uten like. Vi måtte hit for å hente en bok, og dit for å finne en genser. Til slutt endte jeg opp i fellesrommet passe forvirra. Dum som jeg er skjønte jeg ikke hva som holdt på å skje. Var nesten litt irritert for at de hadde tatt opp så mye av dagen min! Men så marsjerer plutselig Jahn, Zahir og Seb inn i dress og tar tak i armene mine. De andre begynner å le så smått av mitt mildt sagt forvirrede ansikt, idet de drar et teppe over hodet mitt og begynner å gå i en retning jeg ikke hadde peiling på. Vi gikk sikkert i over fem minutter, og jeg skjønte jo nå hva som skjedde. Til slutt hører jeg fjerne stemmer som hvisker og snakker opphisset. Vi gikk et stykke til, og uten advarsel river de av meg teppet og jeg får se fremfor meg en fantastisk gruppe mennesker i en av hagene nedenfor slottet. De hadde organisert overraskelsesbursdag for meg! Kjøpt inn mat og greier, og ordnet til med puter og musikk. Det var fantastisk. Var nesten rørt til tårer. Tenk at det finnes så fantastiske mennesker som legger til side skolearbeid og tar seg tid til noe slikt. På denne plassen er det faktisk litt enestående.

Senere på kvelden ble jeg dusjet ved midnatt, og fikk kake med lys på. Veldig hyggelig. Neste morgen på selve bursdagen min, klarte jeg selvfølgelig å forsove meg. Men det gikk fint, og dagen ble feiret med kake til frokost og en diger plakat formet som en isbjørnelg (!!!) i spisesalen. Og på kvelden tok Guro meg ut for å spise på indisk resturant. Veldig hyggelig. Så min overgang fra barn til voksen (på papiret), ble absolutt en minneverdig opplevelse!

Det er en veldig merkelig periode for meg nå. For det første så har vi fått vite de fleste av våre kommende førsteåringer, noe som betyr at jeg snart er ferdig med mitt første år her på AC. Og det er en rar tanke det. Kjennes jo ut som at det var i går jeg ankom Heathrow livredd og følte meg som verdens minste og mest ensomme person i hele verden. Men nå er det noen andre der ute som om ikke lenge skal gjennom det samme. Nå har jeg bare en måned igjen av mitt første år her, og skal snart bli andreåring. Det er litt skummelt, for det betyr også at det snart er tid for å søke UNIVERSITETER!!! Og da blir jeg jo nesten voksen jo. Det føles ut som at noe plutselig tok slutt uten at jeg var helt klar over det. Og samtidig begynte noe annet som jeg ikke helt var klar over. Men vi tar det som det kommer. Først skal jeg nå gjennom denne måneden her med eksamener og tårevåte avskjeder. Så får vi heller ta imot førsteåringene når den tid kommer.

Da skal jeg skrive litt mer på oppgaven min jeg. Eller hvertfall prøve...