22 september, 2007

Snart to uker!

Nå har jeg snart bodd her i to uker. Det kjennes ut som så mye mer, og det kjennes ut som at jeg har kjent folkene her mye lengre. Det har skjedd så utrolig masse disse to siste ukene. Jeg har prøvd ting jeg aldri ville ha turt før, og jeg har møtt folk jeg vanligvis ikke ville ha møtt.

Noe av det jeg kanskje er mest stolt av er at jeg turte å klatre høyt opp i klatreveggen. Vi har en klatrevegg her som en av servicene bruker ganske masse, og den fikk alle klatre i under Induction Period. Først var jeg selvfølgelig livredd, siden jeg har hatt høydeskrekk en god stund. Jeg fikk ikke til å klatre i det hele tatt, og jeg skled bare ned. Men så kom min kjære tutor (mentor) Dave Booker som var leder, og ville ha meg til å klatre i tauet hans. Det var en utrolig opplevelse. Jeg bare klatret og klatret, og Dave stod på bakken og ropte. "C´mon Love. You can do it my dear. Everyone, look at this crazy Norwegian girl. She is now climbing like she has never done anything else" Det var skikkelig hyggelig!!

Ellers har vi nå akkurat kommet hjem fra camp. Vi har campet i tre dager på landet i Wales. Vi bar ikke et kilo, fikk servert mat inne tre ganger om dagen, og fikk kakao om kvelden. Ganske grei camp kan man vel si. Det var hyggelig, og vi kom nærmere hverandre som en gruppe. Et par av aktivitetene vi hadde, var surfing, og coaseering. Jeg er en utrolig dårlig surfer, og skal ikke si mer om det. Men coasteering var gøy det! Vi fikk på oss våtdrakter, hoppet ut i havet i full storm og klatret på klippene. Han som var leder var en gal Waliser, som hele tiden kom med utsagn som: "If you fall, make sure it is in the water it is plenty of it behind you" og "We've never acctually had any accidents, so we don't really know what to do. So just hang in there". Det var utrolig gøy.

Jeg er fremdeles lei av toast. Det er det kjedeligste i hele verden som resten av maten her. Så i dag gikk vi inn til Llantwit Major for å handle litt reserver. Det trengtes. Llantwit er en utrolig søt by. Den er akkurat som en Walisisk by skal være. Liten, med masse stein- og murhus, og søte små butikker. Hvis noen vil komme å besøke meg, vil jeg anbefale dem å bo i Llantwit.

Men nå må jeg nesten sove litt. Ble seint i går. Savner Bodø litt innimellom:P

Mari

3 kommentarer:

modern sa...

Heia Mari
Dette var jo heftige saker. Det er like greit at mamma får vite om denne form for risikosport i etterkant.... fortsett sånn. Bra at du klarte klatreveggen!!! Høyder har jo ikke vært din greie etter at du tok fjellheisen til Fløya i Tromsø som 3-åring. Nå vet du at sånne begrensninger kan sprenges.

Klem fra Mamma

Tarmine sa...

Æ savna også Bodø sånn litt innimellom.
Men du e tøff, som klatra i taue!
Og førr et kuult slott :D

Æ linka t bloggen din på min blogg hvis d går greit :)
- Martine

Hege sa...

Hei, Mari - kor artig å les litt om korsn du har det der sør. Æ syns du e så tøff så har gått i gang med det her, blir kjent med masse nye folk, bryt dine egne grensa på mange vis, kjempebra!!! Vi syns nu vi ser dæ av og tel her i veien med head-set og skulderveska, vi har faktisk snakka om det, både æ og han Jompa. Men, vi veit jo at du har det godt, og vi ønska dæ mange nye spennanes opplevelsa. Pass på dæ sjøl før oss, vi gler oss tel du e her igjen!!!! Klem fra ho Hege