Etter en uke her på folkehøgskolen 69 grader nord, har jeg funnet ut at her er det fint å være. I dag er det søndag, og egentlig er dette ukas eneste fridag. I går fant vi derimot ut (miljøskadde som vi er blitt) at vi ville gå på fjelltur! Og ikke noen tulletur heller, så vi så oss litt rundt der vi var i skogen og pekte oss ut et fjell vi ville gå på. Ved kveldsmaten spurte vi vår kjære internatleder om dette var mulig, og hun var helt med på dette, og sa hun kunne være med oss opp. Vi hadde en helt fantastisk tur. Været var fint, vi var en liten koselig gruppe, humøret var på topp, og det var et fint terreng å gå i. Fjellet heter Kvannfjellet, og er ca 1011 meter høyt. Vi delte oss litt opp, og da jeg ankom toppen var det helt vindstille. Ikke et vindpust kunne kjennes, og sola tittet så vidt frem bak en liten sky. Jeg har vært så lur at jeg har kjøpt meg en deilig ullskjorte, så jeg var varm og god da jeg tok frem snylte-koppen min for å tigge meg litt kaffe fra sidemannen/kvinnen. Jeg har kommet opp med en ny definisjon på voksen forresten! Når man går på lang fjelltur av seg selv, drikker kaffe på toppen og tenker at dette er livet, da er man ordentlig voksen da! Ja nesten hvertfall...

Jeg bor i et veldig koselig hus som heter Skolten. Alle internatene er kallt opp etter lokale fjell, og Skolten ligger rett bak skolen (ca 800 meter høy). Her var vi forresten på mandag! Men uansett. Gjengen på Skolen er en veldig trivelig gjeng. Jeg henger mest i andre etasje, og deler rom med verdens beste romkamerat som heter Juliana. Hun blir stadig filmet, og de gjør mange festlige ting som å komme inn på rommet tidlig om morgene for å filme morgengretne snupper. Ellers tror jeg hun har veldig god innflytelse på meg, for jeg har aldri hatt et så ryddig skap før. Vi har pyntet rommet, og jeg er så glad for at jeg bor med henne. Kanskje spesielt når vi rydder eller gjør andre ting og hun setter på Rammstein! Jess!

Her om dagen var vi ute på tur med de søte små valpene våre, og vi fikk oss litt av et eventyr. De stakk nemlig av på hjemveien, og vi var ute å sprang til klokka var halv 12 på kvelden før vi fant dem. De hadde nemlig bare sprunget ned til et av nabohusene, der en snill dame hadde sluppet dem inn før hun ringte skolen. Men det fikk selvfølgelig ikke vi beskjed om før vi hadde jogga oss en tur i nabolaget. Men trim blir det visst aldri nok av her, så det gikk jo greit det.

Her følger noen bilder fra mine første dager her på folkehøgskolen. Bilder av gjengen på Skolten, bilder fra Kulpen med den fine fossen, noen fine islandshester, fra fjellturen vår, og selvfølgelig et lite skrytebilde av skapet mitt!

Nytt fra nord

Ja da var jeg godt innstallert her oppe i Malangen! Folkehøgskolen 69 grader nord ligger vakkert til mellom fjell og hav, og er et lite paradis midt i all den mektige naturen. Jeg ankom skolen på søndag, og allerede i dag føles det som om jeg har vært her i en evighet, og har kjent folkene hele livet mitt. Skolen er en liten folkehøgskole, og i år er vi nok ikke stort mer enn 45 elever fordelt på linjene seiling, hundekjøring, og hest. Skolen er dessuten også befolket av tre flinke lærere, en entusiastisk rektor, en trivelig og hjelpsom kontordame, en usynlig vaktmester, og til slutt en meget synlig og fantastisk kokk som lager strålende mat til oss. I dag spiste vi for eksempel hjemmelaget lapskaus (som ikke var på a bed of rice).

Jeg tror dette blir et bra år. Og det er ikke bare fordi jeg får holde på med hest store deler av tiden. Dette er en skole der folk selv har valgt å gå. Dette er et sted hvor elevene har lyst til å være. For meg er det også et slags tenkeår, og jeg håper jeg har litt bedre peiling på hva jeg vil bruke livet mitt til etter at jeg er ferdig her. Nå skal jeg bare bruke tid på det jeg har mest lyst til, og få utfolde meg innenfor et område som betyr veldig mye for meg. Vi har allerede hatt litt linjefag, og det hele virker veldig bra. Nå på begynnelsen klamrer jeg meg bare til hver dag og tenker at denne dagen må jeg ta vare på, fordi dette året kommer til å gå fort.

Dette blir bare en sånn liten koseblogg, for det er ikke så veldig mye å skrive om enda. Men jeg kan jo si at jeg gleder meg til å blogge om alt det spennende som jeg skal få oppleve, og fortelle dere om mine oppturer, nedturer, og ikke minst alle nye erfaringer!

Suss og klem og klapp....eller noe sånt